Siden I′(500)=230>170=K′(500), er grenseinntekten større enn grensekostnaden ved x=500. Det betyr at én ekstra produsert enhet øker inntekten mer enn kostnaden, og bedriften bør produsere flere enn 500 enheter.
b)
Overskuddet er O(x)=I(x)−K(x), og overskuddet er størst når O′(x)=0.
O′(x)=I′(x)−K′(x)=0⇔I′(x)=K′(x)
Vi setter grenseinntekt lik grensekostnad:
−0,1x+280=0,2x+70210=0,3xx=0,3210=700
Den vinningsoptimale produksjonsmengden er x=700 enheter per uke.
Den kostnadsoptimale produksjonsmengden er x=200 enheter per uke.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
6
Temaer
Kostnadsfunksjon, Derivasjon, Optimering, Grenseinntekt og grensekostnad
Oppgave 1-6:Kjøttmeisunger og normalfordelt sum
La X være antall unger som overlever i en tilfeldig valgt fuglekasse med kjøttmeis. Sannsynlighetsfordelingen til X er gitt i tabellen nedenfor.
k
0
1
2
3
4
P(X=k)
0,2
0,1
0,3
0,3
0,1
a)
Bestem P(X≥2).
b)
Bestem forventningsverdien E(X), og vis at standardavviket er SD(X)=1,6.
Hva forteller E(X) oss?
Et år har biologilærer Peder overvåket 100 fuglekasser med kjøttmeis. Kassene er nummerert fra 1 til 100. La Xi være antall kjøttmeisunger som overlever i kasse nummer i. Vi antar at Xi-ene er uavhengige. Det totale antallet kjøttmeisunger som overlever i de 100 kassene, er gitt ved den stokastiske variabelen
S=X1+X2+⋯+X100c)
Begrunn at S er tilnærmet normalfordelt.
d)
Bestem E(S) og Var(S).
I resten av oppgaven går vi ut fra at E(S)=200 og SD(S)=13. Du vil få bruk for standard normalfordelingstabellen i vedlegg 1.
e)
Bestem sannsynligheten for at 226 eller flere kjøttmeisunger overlever i kassene til Peder dette året.
f)
Bestem P(187≤S≤213).
Fasit
a)
P(X≥2)=0,7
b)
E(X)=2, SD(X)=1,6
c)
Sentralgrenseteoremet
d)
E(S)=200, Var(S)=160
e)
P(S≥226)≈2,28%
f)
P(187≤S≤213)≈0,6827
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi summerer sannsynlighetene for X=2, X=3 og X=4:
P(X≥2)=P(X=2)+P(X=3)+P(X=4)=0,3+0,3+0,1=0,7b)
Forventningsverdien beregnes ved formelen E(X)=∑k⋅P(X=k):
E(X)=2 forteller oss at vi i gjennomsnitt kan forvente at 2 kjøttmeisunger overlever i en tilfeldig valgt fuglekasse.
c)
Ifølge sentralgrenseteoremet vil summen av et stort antall uavhengige og identisk fordelte stokastiske variabler være tilnærmet normalfordelt. Her er S=X1+X2+⋯+X100 en sum av 100 uavhengige variabler med samme fordeling. Siden n=100 er stort, er S tilnærmet normalfordelt.
d)
Siden X1,X2,…,X100 er uavhengige og identisk fordelte med E(Xi)=2 og Var(Xi)=1,6, gir regnereglene for forventningsverdi og varians:
Del 2
— med hjelpemidler · 3 timer · 4 oppgaver · 24 poeng
Oppgave 2-1:Overskuddsfunksjon fra tre opplysninger
En bedrift produserer en vare. Bedriften selger alt den produserer. Overskuddet O ved salg av x enheter per uke er gitt ved
O(x)=ax2+bx+c
Når bedriften produserer 200 enheter per uke, blir overskuddet lik 0.
Overskuddet er størst når bedriften selger 475 enheter.
Når bedriften selger 600 enheter per uke, er grensekostnaden 5 kroner større enn grenseinntekten.
a)
Vis at disse opplysningene gir likningssystemet
40000a+200b+c950a+b1200a+b=0=0=−5b)
Bruk CAS til å bestemme a, b og c.
c)
Hva er det største overskuddet bedriften kan få per uke?
Fasit
a)
Se løsningsforslag.
b)
a=−0,02,b=19,c=−3000
c)
O(475)=1512,5kr
LøsningsforslagKI-generert
a)
Hver av de tre opplysningene gir én likning i a, b og c.
Opplysning 1: «Overskuddet er lik 0 når bedriften produserer 200 enheter.»
O(200)=0⇒a⋅2002+b⋅200+c=0⇒40000a+200b+c=0
Opplysning 2: «Overskuddet er størst når bedriften selger 475 enheter.»
Maksimum betyr at O′(475)=0. Siden O′(x)=2ax+b, får vi:
O′(475)=0⇒2a⋅475+b=0⇒950a+b=0
Opplysning 3: «Når bedriften selger 600 enheter, er grensekostnaden 5 kroner større enn grenseinntekten.»
Overskudd er definert som inntekt minus kostnad: O(x)=I(x)−K(x). Grenseinntekt og grensekostnad er henholdsvis I′(x) og K′(x). Betingelsen K′(600)=I′(600)+5 gir:
O′(600)=I′(600)−K′(600)=I′(600)−(I′(600)+5)=−5
Altså:
O′(600)=−5⇒2a⋅600+b=−5⇒1200a+b=−5
De tre opplysningene gir dermed likningssystemet
40000a+200b+c950a+b1200a+b=0=0=−5b)
Vi skriver likningssystemet inn i CAS:
LøsLigningssystem({40000a + 200b + c = 0, 950a + b = 0, 1200a + b = -5}, {a, b, c})
CAS gir:
a=−0,02,b=19,c=−3000
Overskuddsfunksjonen er altså O(x)=−0,02x2+19x−3000.
c)
Fra oppgave a) vet vi at maksimum inntreffer ved x=475. Vi setter inn:
Det største overskuddet bedriften kan få per uke er 1512,5kr.
Oppgavedata
Kategori
3
Vanskegrad
2
Poeng
6
Temaer
Modellering, Likningssystem, Optimering, Grenseinntekt og grensekostnad
Oppgave 2-2:Pensjonssparing med faste innbetalinger og uttak
Ingrid inngår en pensjonsavtale der hun skal spare 20 000 kroner i året. Den første innbetalingen skjer 1. januar 2018. Den siste innbetalingen skjer 1. januar 2052. Hun får en fast rente på 3,00 % per år.
a)
Bruk CAS til å vise at Ingrid vil ha 1 209 242 kroner på konto rett etter siste innbetaling.
Ingrid planlegger å ta ut et fast beløp hvert år. Det første uttaket vil hun gjøre 1. januar 2053 og det siste uttaket 1. januar 2067. Da skal kontoen være tom. Hun regner med en rente på 3,00 % per år.
b)
Hvor mye kan hun ta ut per år?
Ingrid synes det er tilstrekkelig å ta ut 80 000 kroner i året fra og med 1. januar 2053.
c)
Bruk CAS til å bestemme når kontoen vil være tom i dette tilfellet.
Fasit
a)
S=1209242kr
b)
u≈101294kr
c)
Kontoen tømmes i 2073
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi setter b=20000 (årlig innbetaling) og r=1,03 (vekstfaktor). Første innbetaling skjer 1. januar 2018 og siste 1. januar 2052 — det er 35 innbetalinger totalt (fra 2018 til og med 2052).
Rett etter siste innbetaling har den første innbetalingen rukket å vokse i 34 år, den andre i 33 år, osv., og den siste er nettopp satt inn. Summen er:
S=b⋅r34+b⋅r33+⋯+b⋅r+b=bi=0∑34ri
I CAS skriver vi:
b := 20000r := 1,03S := b * Sum(rˆi, i, 0, 34)Avrund(S, 0)
CAS gir S=1209242kr
b)
Rett etter siste innbetaling (1. januar 2052) har Ingrid I=1209242kr på konto. La u være det ukjente faste årlige uttaket. Pengene fortsetter å vokse med r=1,03 mellom hvert uttak.
Vi setter opp hva som er igjen på kontoen år for år etter første uttak:
År
Saldo
1. jan. 2052
I
1. jan. 2053 (etter uttak 1)
I⋅r−u
1. jan. 2054 (etter uttak 2)
I⋅r2−u(r+1)
⋮
⋮
1. jan. 2067 (etter uttak 15)
I⋅r15−ui=0∑14ri
Kontoen skal være tom etter siste uttak i 2067, så vi løser:
I⋅r15−ui=0∑14ri=0
I CAS:
I := 1209242Løs(I * rˆ15 - u * Sum(rˆi, i, 0, 14) = 0, u)
CAS gir u≈101294kr
c)
Nå er u=80000kr per år. Vi bruker samme uttrykk for saldo etter n uttak (fra og med 2053):
Pn=I⋅rn−ui=0∑n−1ri=0
I CAS løser vi for n:
Løs(I * rˆn - 80000 * Sum(rˆi, i, 0, n-1) = 0, n)
CAS gir n≈20,44, altså er kontoen tom 20,44 år etter 1. januar 2053 — som tilsvarer omtrent midten av 2073.
Vi sjekker: etter 19 uttak (dvs. etter uttak i 2071) er det ≈111063kr igjen. Etter 20 uttak (2072) er det ≈34395kr igjen — nok til å ta ut hele uttaket i 2072, men ikke et fullt uttak i 2073. I 2073 tar Ingrid ut de resterende 34395kr og kontoen er tom.
Kontoen tømmes i 2073.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
6
Temaer
Geometrisk rekke, Sparing, Cas
Oppgave 2-3:Levetid for batterier og hypotesetest
En bedrift produserer batterier til hodelykter. Bedriften påstår at levetiden for batteriene er 30 timer når hodelykten brukes med full lysstyrke.
Vi antar at levetiden for batteriene er normalfordelt med μ=30 timer og σ=3 timer.
a)
Bestem sannsynligheten for at et tilfeldig valgt batteri har en levetid på mindre enn 27 timer.
Forbrukerrådet har mistanke om at forventet levetid er mindre enn 30 timer. Derfor blir ni tilfeldig valgte batterier testet. Levetida til batteriene viser seg å være 29, 31, 32, 27, 29, 25, 23, 30 og 26 timer.
Vi antar fortsatt at levetiden til batteriene er normalfordelt med σ=3 timer.
b)
Sett opp en hypotesetest, og bruk den til å avgjøre om det er grunnlag for å hevde at den forventede levetiden er mindre enn 30 timer. Bruk et signifikansnivå på 5 %.
Fasit
a)
P(X<27)≈0,1587
b)
p-verdi≈0,0228<0,05, så vi forkaster H0. Det er grunnlag for å hevde at forventet levetid er mindre enn 30 timer.
LøsningsforslagKI-generert
a)
La X være levetiden til et tilfeldig valgt batteri. X er normalfordelt med μ=30 og σ=3.
Vi standardiserer og finner sannsynligheten:
P(X<27)=P(Z<327−30)=P(Z<−1)≈0,1587
from scipy.stats import normnorm.cdf(27, loc=30, scale=3) # → 0.1587
b)
Vi setter opp hypotesene for en ensidig test:
H0:μ=30H1:μ<30
Vi beregner gjennomsnittet av de ni målte levetidene:
yˉ=929+31+32+27+29+25+23+30+26=9252=28 timer
Under H0 er gjennomsnittet Yˉ av n=9 uavhengige observasjoner normalfordelt med
μYˉ=30σYˉ=nσ=93=1
p-verdien er sannsynligheten for å observere et gjennomsnitt like lavt som eller lavere enn yˉ=28, gitt at H0 er sann:
p-verdi=P(Yˉ<28)=P(Z<128−30)=P(Z<−2)≈0,0228
from scipy.stats import normnorm.cdf(28, loc=30, scale=1) # → 0.0228
Siden p-verdi≈0,0228<α=0,05 forkaster vi H0.
Konklusjon: På 5% signifikansnivå er det grunnlag for å hevde at forventet levetid for batteriene er mindre enn 30 timer.
Oppgavedata
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
4
Temaer
Normalfordeling, Hypotesetest
Oppgave 2-4:Logistisk modell for smittsom sykdom
I et område er det brutt ut en smittsom sykdom. Antall personer som blir smittet per uke, kan modelleres med en logistisk funksjon g der
g(t)=1+ae−ktN
Her er N, a og k reelle tall, og g(t) er antall personer som blir smittet per uke, t uker etter at sykdommen brøt ut.
Tabellen nedenfor viser g(t) for noen verdier av t.
t
0
5
12
g(t)
200
2000
9 000
a)
Bruk regresjon til å bestemme N, a og k i uttrykket g(t).
Nærmere undersøkelser viser at
f(t)=1+50e−0,5t10000
er en god modell for antallet som blir smittet per uke, t uker etter at sykdommen brøt ut.
b)
Bruk graftegner til å tegne grafen til f. Bruk grafen til å bestemme når antall smittede personer per uke er 7000.
c)
Bruk CAS til å bestemme ∫012f(t)dt. Hva forteller dette svaret oss?
d)
Hvor mange uker vil det gå før det totale antallet personer som er smittet, overstiger 15 000?
Fasit
a)
N≈10095, a≈49,5, k≈0,50
b)
Antall smittede per uke er 7000 etter t≈9,5 uker
c)
∫012f(t)dt≈43700 — totalt antall smittede fra uke 0 til uke 12
d)
T≈8,1 uker
LøsningsforslagKI-generert
a)
Vi legger de tre datapunktene (0,200), (5,2000) og (12,9000) inn i regnearket i GeoGebra, markerer dem og velger Regresjonsanalyse → Logistisk regresjon.
GeoGebra gir:
g(t)=1+ae−ktN≈1+49,5⋅e−0,50t10095
N≈10095, a≈49,5, k≈0,50
(Oppgaveteksten opplyser at f(t)=1+50e−0,5t10000 er en god tilnærming, noe som stemmer godt med regresjonsresultatet.)
b)
Vi skriver inn funksjonen i GeoGebra:
f(t) = 10000 / (1 + 50 * exp(-0.5 * t))
Deretter tegner vi linjen y=7000 og finner skjæringspunktet med f.
GeoGebra gir skjæringspunktet (9,52,7000).
Antall smittede per uke er 7000 etter t≈9,5 uker.
Tolkning: Siden f(t) angir antall nye smittede per uke og vi integrerer over t∈[0,12]uker, gir integralet det totale antallet personer som ble smittet fra uke 0 til uke 12. Det vil si at omtrent 43 700 personer ble smittet i løpet av de første 12 ukene.
d)
Vi skal finne T slik at totalt antall smittede overstiger 15 000, altså løse:
∫0Tf(t)dt=15000
I CAS (numerisk) skriver vi:
NLøs({Integral(f, 0, T) = 15000}, {T})
CAS gir T≈8,12.
Det vil gå drøyt 8 uker før totalt 15 000 personer er smittet.