Brukt på eksamen H2025, V2025. Kilde: oppgavesettene fra Utdanningsdirektoratet.
Tabeller og formler i kjemi
Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del 2 av eksamen.
De 12 prinsippene i grønn kjemi
Avfallsforebygging: Avfallsforebygging har som mål å redusere eller eliminere avfall fra kjemiske prosesser for å øke ressurseffektiviteten og redusere miljøpåvirkningen. Eksempler er å minimere mengden avfall, gjenbruk og resirkulering av avfallsmateriale.
Atomøkonomi: Synteser bør designes slik at atomer som inngår i utgangsstoffene i størst mulig grad inngår i det endelige produktet.
Mindre farlige kjemiske synteser: Fremstilling av kjemiske stoffer og materialer bør være minst mulig farlige for menneskers helse og for miljøet.
Lag tryggere kjemikalier: Fremstillingen av kjemiske stoffer og materialer bør optimaliseres slik at stoffene som brukes og dannes har ønsket funksjon og er mest mulig effektive samtidig som skadelige effekter på helse og miljø minimaliseres.
Bruk tryggere løsemidler og hjelpestoffer: Løsemidler og andre hjelpestoffer er stoffer som brukes for å lette eller forbedre reaksjonsprosessen, uten å være direkte involvert i reaksjonen. Bruken av løsemidler og andre hjelpestoffer bør unngås der det er mulig. Når slike stoffer er nødvendig, bør man velge de som er minst skadelige for helse og miljø.
Energieffektivitet: Kjemiske prosesser bør designes slik at de krever minst mulig energi. Målet er at synteser utføres ved romtemperatur og vanlig trykk.
Bruk fornybare råmaterialer: Hvis mulig, bruk fornybare råmaterialer.
Minimer derivatisering: Ved å begrense bruken av mellomtrinn eller reaksjonsprodukter som ikke inngår direkte i det ønskede sluttproduktet fra kjemiske synteser, kan mengden avfall fra og ressurser som brukes i syntesen reduseres. Dette kan også redusere risikoen for forurensning og uønskede biprodukter og gi lavere energiforbruk.
Katalyse: Katalyse er prosessen med å øke hastigheten på en kjemisk reaksjon ved å bruke en katalysator. Katalysatorer gjør det mulig å produsere større mengder av en ønsket forbindelse på kortere tid, og med mindre energi- og materialkostnader. Katalysatorer kan også forbedre effektiviteten av en reaksjon ved å favorisere dannelsen av ønsket produkt over uønskede biprodukter.
Design for nedbryting: Kjemiske stoffer og materialer må designes slik at når de ikke lenger kan brukes, brytes de ned til ufarlige stoffer som ikke akkumulerer i miljøet.
Sanntidsanalyse og overvåking: Analytiske metoder må forbedres slik at det blir mulig å overvåke og kontrollere prosesser i sanntid og før farlige stoffer dannes.
Tryggere kjemikalier og prosesser for ulykkesforebygging: For å minimere risikoen for uhell og ulykker bør man velge trygge prosesser og trygge kjemikalier.
Standard reduksjonspotensial ved 25 °C
Oksidert form
Redusert form
målt i V
Oksidert form
Redusert form
målt i V
Oksidert form
Redusert form
målt i V
Konstanter og formler
Konstant
Verdi
Avogadros tall
Molvolumet av en gass
ved og 1 atm, ved og 1 atm
Faradays konstant
Universell gasskonstant
Sammenheng mellom og , og mellom og :
Syrekonstanter () i vannløsning ved 25 °C
Navn
Formel
Acetylsalisylsyre
Ammoniumion
Askorbinsyre
Hydrogenaskorbation
Benzosyre
Benzylsyre (2-fenyleddiksyre)
Borsyre
Butansyre
Eplesyre (malinsyre)
Hydrogenmalation
Etansyre (eddiksyre)
Fenol
Fosforsyre
Dihydrogenfosfation
Hydrogenfosfation
Fosforsyrling
Dihydrogenfosfittion
Ftalsyre (benzen-1,2-dikarboksylsyre)
Hydrogenftalation
Hydrogencyanid (blåsyre)
Hydrogenfluorid (flussyre)
Hydrogenperoksid
Hydrogensulfation
Hydrogensulfid
Hydrogensulfidion
Navn
Formel
Hypoklorsyre (underklorsyrling)
Karbonsyre
Hydrogenkarbonation
Klorsyrling
Kromsyre
Hydrogenkromation
Maleinsyre (cis-butendisyre)
Hydrogenmaleation
Melkesyre (2-hydroksypropansyre)
Metansyre (maursyre)
Oksalsyre
Hydrogenoksalation
Propansyre
Salisylsyre (2-hydroksybenzosyre)
Salpetersyrling
Sitronsyre
Dihydrogensitration
Hydrogensitration
Svovelsyrling
Hydrogensulfittion
Vinsyre (2,3-dihydroksybutandisyre, L-tartarsyre)
Hydrogentartration
Basekonstanter () i vannløsning ved 25 °C
Navn
Formel
Acetation
Ammoniakk
Metylamin
Dimetylamin
Trimetylamin
Etylamin
Dietylamin
Trietylamin
Fenylamin (Anilin)
Pyridin
Hydrogenkarbonation
Karbonation
Syre-base-indikatorer
Indikator
Fargeforandring
pH-omslagsområde
Metylfiolett
gul-fiolett
0,0–1,6
Tymolblått
rød-gul
1,2–2,8
Metyloransje
rød-oransje
3,2–4,4
Bromfenolblått
gul-blå
3,0–4,6
Kongorødt
fiolett-rød
3,0–5,0
Bromkreosolgrønt
gul-blå
3,8–5,4
Metylrødt
rød-gul
4,8–6,0
Lakmus
rød-blå
5,0–8,0
Bromtymolblått
gul-blå
6,0–7,6
Fenolrødt
gul-rød
6,6–8,0
Tymolblått
gul-blå
8,0–9,6
Fenolftalein
fargeløs-rosa
8,2–10,0
Alizaringul
gul-lilla
10,1–12,0
Sammensatte ioner, navn og formel
Navn
Formel
Navn
Formel
acetat, etanat
jodat
ammonium
karbonat
arsenat
klorat
arsenitt
kloritt
borat
nitrat
bromat
nitritt
fosfat
perklorat
fosfitt
sulfat
hypokloritt
sulfitt
Massetetthet og konsentrasjon til noen væsker
Forbindelse
Kjemisk formel
Masseprosent konsentrert løsning
Massetetthet (g/mL)
Konsentrasjon (mol/L)
Saltsyre
37
1,18
12,0
Svovelsyre
98
1,84
17,8
Salpetersyre
65
1,42
15,7
Eddiksyre
96
1,05
17,4
Ammoniakk
25
0,88
14,3
Vann
100
1,00
55,56
Stabile isotoper for noen grunnstoffer
Grunnstoff
Isotop
Relativ forekomst (%) i jordskorpen
Hydrogen
99,985
0,015
Karbon
98,89
1,11
Nitrogen
99,634
0,366
Oksygen
99,762
0,038
0,200
Silisium
92,23
4,67
3,10
Svovel
95,02
0,75
4,21
0,02
Klor
75,77
24,23
Brom
50,69
49,31
Løselighetstabell for salter i vann ved 25 °C
U (gulhvitt)
U (hvitt)
U (gult)
U (rødt)
U (lysgult)
U (svart)
–
U (svart)
T (hvitt)
R (hvitt)
R (hvitt)
–
–
R (lysgult)
U (hvitt)
U (hvitt)
R (hvitt)
R (hvitt)
L (hvitt)
L (hvitt)
U (hvitt)
U (gult)
L (lysgult)
R (hvitt)
L (hvitt)
T (hvitt)
U (hvitt)
L (hvitt)
L (hvitt)
U (hvitt)
T (gult)
L (hvitt)
T (hvitt)
U (hvitt)
T (hvitt)
T (hvitt)
L (grønt)
L (grønt)
U* (grønt)
U (gulbrunt)
–
U (svart)
U (blått)
U (svart)
L (blått)
L (gulgrønt)
L (grønt)
U (grått)
U (brunt)
L (grått)
U (svart)
U (grønt)
U (svart)
L (grønt)
R (brunt)
R (brunt)
–
U (gult)
–
U (rødbrun)
U (brunt)
U (svart)
L (brunt)
U (hvitt)
U (hvitt)
U (gul)
U (rød)
U (grønn)
–
R (svart)
–
U (gulhvitt)
T (hvitt)
L (hvitt)
–
U (rød)
U (rødt)
U (rødt)
U (hvitt)
U (svart)
R (hvitt)
L (hvitt)
L (hvitt)
U (hvitt)
L (gult)
L (hvitt)
U (hvitt)
U (hvitt)
R (hvitt)
L (hvitt)
L (gulbrun)
L (grønt)
U (grønt)
U (rødbrunt)
L (svart)
U (svart)
U (grønt)
U (svart)
L (grønt)
T (hvitt)
T (hvitt)
U (hvitt)
U (gult)
U (gult)
U (gult)
U (hvitt)
U (svart)
U (hvitt)
R (hvitt)
R (hvitt)
U (hvitt)
–
R (gulrød)
U (hvit)
U (hvitt)
U (brunt)
R (hvitt)
R (hvitt)
R (hvitt)
–
L (gulbrunt)
R (gulrød)
U (hvitt)
U (hvitt)
U (svart)
R (hvitt)
L (hvitt)
L (hvitt)
U (hvitt)
U (gult)
L (hvitt)
U (hvitt)
U (hvitt)
U (hvitt)
L (hvitt)
U = uløselig. Det løses mindre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann.
U* = det dannes et uløselig blandingssalt av og .
T = tungtløselig. Det løses mellom 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann.
L = lettløselig. Det løses mer enn 1 g av saltet per 100 g vann.
– = Ukjent forbindelse, eller forbindelsen dannes ikke ved utfelling.
R = reagerer med vann.
Løselighetsprodukt () for salt i vann ved 25 °C
Navn
Kjemisk formel
Aluminiumfosfat
Bariumfluorid
Bariumkarbonat
Bariumkromat
Bariumnitrat
Bariumoksalat
Bariumsulfat
Bly(II)bromid
Bly(II)hydroksid
Bly(II)jodid
Bly(II)karbonat
Bly(II)klorid
Bly(II)oksalat
Bly(II)sulfat
Bly(II)sulfid
Jern(II)fluorid
Jern(II)hydroksid
Jern(II)karbonat
Jern(II)sulfid
Jern(III)fosfat
Jern(III)hydroksid
Kalsiumfluorid
Kalsiumfosfat
Navn
Kjemisk formel
Kalsiumhydroksid
Kalsiumkarbonat
Kalsiummolybdat
Kalsiumoksalat
Kalsiumsulfat
Kobolt(II)hydroksid
Kopper(I)bromid
Kopper(I)klorid
Kopper(I)oksid
Kopper(I)jodid
Kopper(II)fosfat
Kopper(II)hydroksid
Kopper(II)oksalat
Kopper(II)sulfid
Kvikksølv(I)bromid
Kvikksølv(I)jodid
Kvikksølv(I)karbonat
Kvikksølv(I)klorid
Kvikksølv(II)bromid
Kvikksølv(II)jodid
Litiumkarbonat
Magnesiumfosfat
Magnesiumhydroksid
Navn
Kjemisk formel
Magnesiumkarbonat
Magnesiumoksalat
Mangan(II)karbonat
Mangan(II)oksalat
Nikkel(II)fosfat
Nikkel(II)hydroksid
Nikkel(II)karbonat
Nikkel(II)sulfid
Sinkhydroksid
Sinkkarbonat
Sinksulfid
Sølv(I)acetat
Sølv(I)bromid
Sølv(I)cyanid
Sølv(I)jodid
Sølv(I)karbonat
Sølv(I)klorid
Sølv(I)kromat
Sølv(I)oksalat
Sølv(I)sulfat
Sølv (I) sulfid
Tinn(II)hydroksid
α-aminosyrer ved pH = 7,4
Termodynamiske data ved 25 °C
Stoff
Dannelsesentalpi (kJ/mol)
Entropi (J/(mol · K))
metan
etyn
etan
etanol
etanol
propan
propanon
propan-1-ol
propan-1-ol
propan-2-ol
butan
heksan
sykloheksan
fenol
glukose
sukrose
grafitt
diamant
Stoff
Dannelsesentalpi (kJ/mol)
Entropi (J/(mol · K))
Stoff
Dannelsesentalpi (kJ/mol)
Entropi (J/(mol · K))
rombisk
hvitt
grått
Organiske forbindelser
Kp = kokepunkt, °C
Smp = smeltepunkt, °C
Hydrokarboner, mettede (alkaner)
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Metan
Etan
Propan
Butan
Pentan
Heksan
Heptan
Oktan
Nonan
Dekan
Syklopropan
Syklobutan
Syklopentan
Sykloheksan
2-Metyl-propan
Isobutan
2,2-Dimetylpropan
Neopentan
2-Metylbutan
Isopentan
2-Metylpentan
Isoheksan
2,2-Dimetylbutan
Neoheksan
Hydrokarboner, umettede, alkener
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Eten
Etylen
Propen
Propylen
But-1-en
cis-But-2-en
trans-But-2-en
Pent-1-en
cis-Pent-2-en
trans-Pent-2-en
Heks-1-en
cis-Heks-2-en
trans-Heks-2-en
cis-Heks-3-en
trans-Heks-3-en
Sykloheksen
1,3-Butadien
2-metyl-1,3-butadien
Isopren
Heksa-1,3,5-trien
Hydrokarboner, umettede, alkyner
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Etyn
Acetylen
Propyn
Metylacetylen
But-1-yn
But-2-yn
Aromatiske hydrokarboner
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Benzen
Metylbenzen
Etylbenzen, fenyletan
Fenyleten
Styren, vinylbenzen
Fenylbenzen
Difenyl, bifenyl
Naftalen
Enkleste PAH
Alkoholer
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Metanol
Tresprit
Etanol
Propan-1-ol
n-propanol
Propan-2-ol
Isopropanol
Butan-1-ol
n-Butanol
Butan-2-ol
sec-Butanol
2-Metylpropan-1-ol
Isobutanol
2-Metylpropan-2-ol
tert-Butanol
Pentan-1-ol
n-Pentanol, amylalkohol
Pentan-2-ol
sec-amylalkohol
Pentan-3-ol
Dietylkarbinol
Heksan-1-ol
Kapronalkohol, n-heksanol
Heksan-2-ol
Heksan-3-ol
Sykloheksanol
Etan-1,2-diol
Etylenglykol
Propan-1,2,3-triol
Glyserol, inngår i fettarten triglyserid
Karbonylforbindelser
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Metanal
Formaldehyd
Etanal
Acetaldehyd
Fenylmetanal
Benzaldehyd
Propanal
Propionaldehyd
2-Metylpropanal
Butanal
Propanon
Aceton
Butanon
Metyletylketon
3-Metylbutan-2-on
Metylisopropylketon
Pentan-2-on
Metylpropylketon
Pentan-3-on
Dietylketon
Organiske syrer
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Metansyre
Maursyre, p
Etansyre
Eddiksyre, p
Propansyre
Propionsyre, p
2-Metylpropansyre
p
2-Hydroksypropansyre
Melkesyre, p
3-Hydroksypropansyre
Dekomponerer ved oppvarming, p
Butansyre
Smørsyre, p
Pentansyre
Valeriansyre, p
Etandisyre
Oksalsyre, p, p
Propandisyre
Malonsyre, p, p
Askorbinsyre
–
p, p
Benzosyre
Estere
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Benzyletanat
Benzylacetat, lukter pære og jordbær
Butylbutanat
Lukter ananas
Etylbutanat
Lukter banan, ananas og jordbær
Etyletanat
Etylacetat, løsemiddel
Etylheptanat
Lukter aprikos og kirsebær
Etylmetanat
Lukter rom og sitron
Etylpentanat
Lukter eple
Metylbutanat
Lukter eple og ananas
Oktyletanat
Lukter appelsin
Pentylpentanat
Lukter eple
Organiske forbindelser med nitrogen
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Metylamin
p
Dimetylamin
p
Trimetylamin
p
Etylamin
p
Dietylamin
p
Organiske forbindelser med halogen
Navn
Formel
Smp
Kp
Diverse
Klormetan
Metylklorid
Diklormetan
Metylenklorid, Mye brukt som løsemiddel
Triklormetan
Kloroform
Tetraklormetan
Karbontetraklorid
Kloreten
Vinylklorid, monomeren i polymeren PVC
Grunnstoffenes periodesystem
Kilder for tabellvedlegg
De fleste opplysningene er hentet fra CRC HANDBOOK OF CHEMISTRY and PHYSICS, 89. UTGAVE (2008–2009), ISBN 9781420066791
For ustabile radioaktive grunnstoffer ble periodesystemet til «Royal Society of Chemistry» brukt: http://www.rsc.org/periodic-table (sist besøkt 15.01.15)
Gyldendals tabeller og formler i kjemi, Kjemi 1 og Kjemi 2, Gyldendal, ISBN: 978-82-05-39274-8