Mens snora holder klossen i ro, virker det fire krefter: tyngdekraften $\overrightarrow{G}$ loddrett nedover, normalkraften $\overrightarrow{N}$ vinkelrett ut fra skråplanet, snordraget $\overrightarrow{S}$ oppover langs planet og friksjonskraften $\overrightarrow{R}$. Uten snor og friksjon ville klossen gli nedover, så den statiske friksjonen virker også oppover langs planet. Klossen er i ro, så kreftene langs planet balanserer: $S+R=G\sin 30°=\frac{1}{2}mg$. Med $S=R$ er hver av dem $\frac{1}{4}mg$, og normalkraften er $N=G\cos 30°$.

Etter at snora er klippet, virker $\overrightarrow{G}$, $\overrightarrow{N}$ og friksjonskraften $\overrightarrow{R}$, som nå er glidefriksjon rettet oppover planet. Klossen har ingen akselerasjon vinkelrett på planet, så

Newtons 2. lov langs planet, med positiv retning nedover:

Akselerasjonen er $\underline{\underline{a=\mathrm{2,5}\mathrm{m}/{\mathrm{s}}^2}}$ nedover skråplanet.

Klossen starter fra ro og har konstant akselerasjon. Den tidløse bevegelseslikningen $v^2-v_0^2=2as$ med $v_0=0$ gir

Farten er $\underline{\underline{v=\mathrm{5,0}\mathrm{m}/\mathrm{s}}}$.

Den eneste kraften på satellitten er gravitasjonskraften $\overrightarrow{G}$ fra planeten, rettet mot sentrum av planeten. Det er denne kraften som virker som sentripetalkraft; det finnes ingen egen kraft i fartsretningen eller utover.

Gravitasjonskraften er kraftsummen og gir satellitten sentripetalakselerasjonen ${\displaystyle \frac{v^2}{r}}$. For én runde er $v={\displaystyle \frac{2\pi r}{T}}$:

Omløpstiden er $\underline{\underline{T=2\pi \sqrt{{\displaystyle \frac{r^3}{\gamma M}}}}}$. Massen til satellitten faller bort.

Lyd er en kontinuerlig trykkvariasjon. En mikrofon gjør den om til et analogt elektrisk signal, og ved digitalisering måles signalet med jevne tidsmellomrom.

• Samplingsfrekvens er antall målinger (sampler) av signalet per sekund, målt i hertz. En CD bruker for eksempel $\mathrm{44,1}\mathrm{k}\mathrm{H}\mathrm{z}$, altså 44 100 målinger hvert sekund.
• For å gjengi en frekvens $f$ riktig må samplingsfrekvensen være større enn $2f$. Med $\mathrm{44,1}\mathrm{k}\mathrm{H}\mathrm{z}$ kan frekvenser opp til omtrent $22\mathrm{k}\mathrm{H}\mathrm{z}$ gjengis, som dekker det mennesker kan høre.
• Aliasing skjer når lyden inneholder frekvenser over halve samplingsfrekvensen. Da blir det for få målepunkter per svingning, og målepunktene passer like godt med en svingning med lavere frekvens. Den digitale lyden får en falsk, lavere tone som ikke fantes i den opprinnelige lyden. En tone på $30\mathrm{k}\mathrm{H}\mathrm{z}$ samplet med $\mathrm{44,1}\mathrm{k}\mathrm{H}\mathrm{z}$ blir for eksempel gjengitt som $\mathrm{44,1}\mathrm{k}\mathrm{H}\mathrm{z}-30\mathrm{k}\mathrm{H}\mathrm{z}=\mathrm{14,1}\mathrm{k}\mathrm{H}\mathrm{z}$.
• Aliasing unngås ved å filtrere bort frekvensene over halve samplingsfrekvensen før samplingen, eller ved å velge høy nok samplingsfrekvens.

Vi velger positiv retning mot høyre. Under støtet virker det ingen ytre krefter i horisontal retning, så den samlede bevegelsesmengden er bevart:

Fortegnet er negativt, så vogn A har snudd og beveger seg mot venstre: $\underline{\underline{v_{\mathrm{A}}^{\prime }=\mathrm{0,40}\mathrm{m}/\mathrm{s}\text{ mot venstre}}}$.

Støtet er elastisk bare hvis den kinetiske energien er bevart. Før støtet:

Etter støtet:

Den kinetiske energien minker fra $16\mathrm{J}$ til $\mathrm{6,4}\mathrm{J}$, så $\underline{\underline{\text{støtet er ikke elastisk}}}$. Den tapte energien går over til blant annet indre energi og lyd.