S2 Vår 2015

Last ned eksamenssettet som PDF. Oppgavene er hentet fra Utdanningsdirektoratet.

Første nedlasting kjører en bot-sjekk i nettleseren (Vercel BotID). Mer i personvernerklæringen.

LK06 13 oppgaver 60 poeng 3 timer

0 av 13 klart

Ikke prøvd Prøvd Trenger hjelp Klart
S2 Vår 2015 – oversikt over oppgavene
Navn Nivå LF Status
Del 1 uten hjelpemidler · 8 oppgaver · 36 poeng
1 Derivasjon av tre funksjoner (s2 v15)
2 Faktorisering av tredjegradsfunksjon
3 Aritmetisk rekke og murvegg
4 Uendelig geometrisk rekke og brøk
5 Funksjonsdrøfting av tredjegradsfunksjon (s2 v15)
6 Sannsynlighetsfordeling med likningssystem (s2 v15)
7 Normalfordelte hjortebukker
8 Logistisk funksjon og grafgjenkjenning
Del 2 3 timer med hjelpemidler · 5 oppgaver · 24 poeng
1 Kostnadsfunksjon og optimering
2 Hill-funksjon og metningsgrad
3 Hypotesetest for fettinnhold
4 Sparing og pensjon med annuitet
5 Logistisk vekst med vendepunkt

Del 1 — uten hjelpemidler · 8 oppgaver · 36 poeng

Oppgave 1-1 : Derivasjon av tre funksjoner (s2 v15)

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Deriver funksjonene

f(x)=e2xf(x) = e^{-2x}
g(x)=x21xg(x) = \dfrac{x^2 - 1}{x}
h(x)=(3x+1)ex+2h(x) = (3x + 1) \cdot e^x + 2
Fasit

f(x)=2e2xf'(x) = -2e^{-2x}

g(x)=x2+1x2g'(x) = \dfrac{x^2+1}{x^2}

h(x)=ex(3x+4)h'(x) = e^x(3x + 4)

LøsningsforslagKI-generert
f(x)=e2xf(x) = e^{-2x}

Vi bruker kjerneregelen med kjerne u=2xu = -2x, så u=2u' = -2:

f(x)=e2x(2)=2e2xf'(x) = e^{-2x} \cdot (-2) = -2e^{-2x}
g(x)=x21xg(x) = \frac{x^2 - 1}{x}

Vi forenkler ved å dele hvert ledd på xx:

g(x)=x1x=xx1g(x) = x - \frac{1}{x} = x - x^{-1}

Nå deriverer vi ledd for ledd:

g(x)=1(1)x2=1+1x2=x2+1x2g'(x) = 1 - (-1) \cdot x^{-2} = 1 + \frac{1}{x^2} = \frac{x^2 + 1}{x^2}
h(x)=(3x+1)ex+2h(x) = (3x + 1) \cdot e^x + 2

Vi bruker produktregelen på (3x+1)ex(3x+1) \cdot e^x. Konstantleddet +2+2 forsvinner ved derivasjon.

La u=3x+1u = 3x + 1 og v=exv = e^x, så u=3u' = 3 og v=exv' = e^x:

h(x)=uv+uv=3ex+(3x+1)exh'(x) = u'v + uv' = 3 \cdot e^x + (3x + 1) \cdot e^x h(x)=ex(3+3x+1)=ex(3x+4)h'(x) = e^x\bigl(3 + 3x + 1\bigr) = e^x(3x + 4)

Oppgave 1-2 : Faktorisering av tredjegradsfunksjon

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

På figuren har vi tegnet grafen til en funksjon ff gitt ved

f(x)=x3+x2+kx+k,Df=Rf(x) = x^3 + x^2 + kx + k \quad , \quad D_f = \mathbb{R}

Graf til f

Faktoriser f(x)f(x) med lineære faktorer.

Bestem verdien for kk ved regning.

Fasit

f(x)=(x+1)(x+3)(x3)f(x) = (x+1)(x+3)(x-3)

k=9k = -9

LøsningsforslagKI-generert

Fra grafen leser vi av at ff har nullpunkter i x=3x = -3, x=1x = -1 og x=3x = 3.

Vi kan faktorisere f(x)f(x) ved å gruppere ledd:

f(x)=x3+x2+kx+k=x2(x+1)+k(x+1)=(x+1)(x2+k)f(x) = x^3 + x^2 + kx + k = x^2(x+1) + k(x+1) = (x+1)(x^2+k)

Fra grafen ser vi at det er tre reelle nullpunkter, så x2+kx^2 + k må ha to reelle røtter. Nullpunktene til x2+kx^2 + k er x=±kx = \pm\sqrt{-k}, og fra grafen er disse x=3x = -3 og x=3x = 3.

Dermed er

f(x)=(x+1)(x+3)(x3)f(x) = (x+1)(x+3)(x-3)

Siden x=3x = 3 er et nullpunkt, er f(3)=0f(3) = 0:

f(3)=33+32+k3+k=27+9+3k+k=36+4k=0f(3) = 3^3 + 3^2 + k \cdot 3 + k = 27 + 9 + 3k + k = 36 + 4k = 0 4k=36    k=94k = -36 \implies k = -9

Oppgave 1-3 : Aritmetisk rekke og murvegg

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Murvegg i pyramideform

Forklar hva det vil si at en rekke a1+a2+a3++ana_1 + a_2 + a_3 + \ldots + a_n er aritmetisk.

En murer skal lage en vegg slik figuren viser. Bruk teori om rekker til å bestemme hvor mange murstein mureren trenger, når han vet at det er totalt 20 rader med murstein.

Fasit

En rekke er aritmetisk når differansen mellom to påfølgende ledd er konstant: anan1=da_n - a_{n-1} = d for alle nn.

S20=210S_{20} = 210 murstein

LøsningsforslagKI-generert

En rekke a1+a2+a3++ana_1 + a_2 + a_3 + \ldots + a_n er aritmetisk når differansen mellom to påfølgende ledd er konstant. Det vil si at det finnes et tall dd slik at

anan1=dfor alle na_n - a_{n-1} = d \quad \text{for alle } n

Tallet dd kalles differansen i rekken.

Vi ser av figuren at veggen er pyramideformet: øverste rad har 1 stein, neste rad har 2 steiner, osv. Dette gir en aritmetisk rekke med

a1=1,d=1,n=20a_1 = 1, \quad d = 1, \quad n = 20

Siste ledd:

a20=a1+(n1)d=1+191=20a_{20} = a_1 + (n-1) \cdot d = 1 + 19 \cdot 1 = 20

Summen av en aritmetisk rekke:

S20=a1+a202n=1+20220=21220=210S_{20} = \frac{a_1 + a_{20}}{2} \cdot n = \frac{1 + 20}{2} \cdot 20 = \frac{21}{2} \cdot 20 = 210

Mureren trenger 210 murstein.

Oppgave 1-4 : Uendelig geometrisk rekke og brøk

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Tallet x=0,555x = 0{,}555\ldots består av uendelig mange 5-tall etter komma.

Forklar at vi kan se på dette tallet som summen av den uendelige geometriske rekken

510+5102+5103+\frac{5}{10} + \frac{5}{10^2} + \frac{5}{10^3} + \cdots

Bruke dette til å skrive xx som en brøk.

Tallet y=0,232323y = 0{,}232323\ldots kan skrives som en uendelig geometrisk rekke. Bruk dette til å skrive yy som en brøk.

Fasit

x=59x = \dfrac{5}{9}

y=2399y = \dfrac{23}{99}

LøsningsforslagKI-generert

Vi skriver x=0,555x = 0{,}555\ldots som en sum:

x=510+5102+5103+x = \frac{5}{10} + \frac{5}{10^2} + \frac{5}{10^3} + \cdots

Dette er en uendelig geometrisk rekke med første ledd a1=510a_1 = \dfrac{5}{10} og kvotient k=110k = \dfrac{1}{10}.

Siden k=110<1|k| = \dfrac{1}{10} < 1 konvergerer rekken, og summen er:

x=a11k=5101110=510910=510109=59x = \frac{a_1}{1 - k} = \frac{\dfrac{5}{10}}{1 - \dfrac{1}{10}} = \frac{\dfrac{5}{10}}{\dfrac{9}{10}} = \frac{5}{10} \cdot \frac{10}{9} = \frac{5}{9}

Vi skriver y=0,232323y = 0{,}232323\ldots som en sum:

y=23100+231002+231003+y = \frac{23}{100} + \frac{23}{100^2} + \frac{23}{100^3} + \cdots

Dette er en uendelig geometrisk rekke med første ledd a1=23100a_1 = \dfrac{23}{100} og kvotient k=1100k = \dfrac{1}{100}.

Siden k=1100<1|k| = \dfrac{1}{100} < 1 konvergerer rekken, og summen er:

y=a11k=2310011100=2310099100=2310010099=2399y = \frac{a_1}{1 - k} = \frac{\dfrac{23}{100}}{1 - \dfrac{1}{100}} = \frac{\dfrac{23}{100}}{\dfrac{99}{100}} = \frac{23}{100} \cdot \frac{100}{99} = \frac{23}{99}

Oppgave 1-5 : Funksjonsdrøfting av tredjegradsfunksjon (s2 v15)

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Funksjonen ff er gitt ved

f(x)=x3+6x2+9x+4,Df=Rf(x) = x^3 + 6x^2 + 9x + 4 \quad , \quad D_f = \mathbb{R}

Vis at x=1x = -1 er et nullpunkt til ff. Bestem eventuelt andre nullpunkter.

Bestem eventuelle topp- eller bunnpunkter på grafen til ff.

Bestem eventuelle vendepunkter på grafen til ff.

Lag en skisse av grafen til ff.

Fasit

x=1x = -1 (dobbelt nullpunkt) og x=4x = -4

Toppunkt (3, 4)(-3,\ 4), bunnpunkt (1, 0)(-1,\ 0)

Vendepunkt (2, 2)(-2,\ 2)

Se løsningsforslag.

LøsningsforslagKI-generert

Vi setter inn x=1x = -1 i f(x)f(x):

f(1)=(1)3+6(1)2+9(1)+4=1+69+4=0f(-1) = (-1)^3 + 6(-1)^2 + 9(-1) + 4 = -1 + 6 - 9 + 4 = 0

Siden f(1)=0f(-1) = 0, er x=1x = -1 et nullpunkt.

Vi utfører polynomdivisjon med (x+1)(x + 1):

f(x)=(x+1)(x2+5x+4)f(x) = (x+1)(x^2 + 5x + 4)

Andregradsuttrykket faktoriseres videre:

x2+5x+4=(x+1)(x+4)x^2 + 5x + 4 = (x+1)(x+4)

Dermed er

f(x)=(x+1)2(x+4)f(x) = (x+1)^2(x+4)

Nullpunktene er x=1x = -1 (dobbelt) og x=4x = -4.

Vi deriverer:

f(x)=3x2+12x+9=3(x2+4x+3)=3(x+1)(x+3)f'(x) = 3x^2 + 12x + 9 = 3(x^2 + 4x + 3) = 3(x+1)(x+3)

f(x)=0f'(x) = 0 gir x=1x = -1 og x=3x = -3.

Fortegnslinjen til f(x)f'(x):

Intervallx<3x < -3x=3x = -33<x<1-3 < x < -1x=1x = -1x>1x > -1
f(x)f'(x)++00-00++
f(x)f(x)stigendetoppsynkendebunnstigende

Toppunkt: f(3)=(3)3+6(3)2+9(3)+4=27+5427+4=4f(-3) = (-3)^3 + 6(-3)^2 + 9(-3) + 4 = -27 + 54 - 27 + 4 = 4

Toppunkt: (3, 4)\text{Toppunkt: } (-3,\ 4)

Bunnpunkt: f(1)=0f(-1) = 0 (allerede beregnet)

Bunnpunkt: (1, 0)\text{Bunnpunkt: } (-1,\ 0)

Vi deriverer på nytt:

f(x)=6x+12f''(x) = 6x + 12

f(x)=0f''(x) = 0 gir x=2x = -2.

Vi sjekker at ff'' skifter fortegn i x=2x = -2: f(x)<0f''(x) < 0 for x<2x < -2 og f(x)>0f''(x) > 0 for x>2x > -2, så x=2x = -2 er et vendepunkt.

f(2)=(2)3+6(2)2+9(2)+4=8+2418+4=2f(-2) = (-2)^3 + 6(-2)^2 + 9(-2) + 4 = -8 + 24 - 18 + 4 = 2 Vendepunkt: (2, 2)\text{Vendepunkt: } (-2,\ 2)

Grafen har følgende egenskaper:

  • Nullpunkter i x=4x = -4 og x=1x = -1 (dobbelt — grafen tangerer xx-aksen i (1,0)(-1, 0))
  • Toppunkt (3,4)(-3, 4)
  • Bunnpunkt (1,0)(-1, 0)
  • Vendepunkt (2,2)(-2, 2)
  • Stigende for x<3x < -3, synkende for 3<x<1-3 < x < -1, stigende for x>1x > -1
  • Som tredjegradsfunksjon med positiv ledende koeffisient går grafen fra -\infty til ++\infty

Oppgave 1-6 : Sannsynlighetsfordeling med likningssystem (s2 v15)

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

En stokastisk variabel XX har følgende sannsynlighetsfordeling:

xx012
P(X)P(X)aabbcc

Vi får oppgitt at forventningsverdien E(X)=12\text{E}(X) = \dfrac{1}{2} og variansen Var(X)=12\text{Var}(X) = \dfrac{1}{2}.

Vis at disse opplysningene gir likningssystemet

{a+b+c=1b+2c=12a+b+9c=2\begin{cases} a + b + c = 1 \\ b + 2c = \dfrac{1}{2} \\ a + b + 9c = 2 \end{cases}

Bestem ved regning verdien av aa, bb og cc.

Fasit

Se løsningsforslag.

a=58a = \dfrac{5}{8}, b=14b = \dfrac{1}{4}, c=18c = \dfrac{1}{8}

LøsningsforslagKI-generert

Vi bruker tre kjente egenskaper for sannsynlighetsfordelinger.

Likning i: Summen av alle sannsynligheter er 1:

a+b+c=1a + b + c = 1

Likning ii: Forventningsverdien er E(X)=xP(X=x)\text{E}(X) = \sum x \cdot P(X = x):

E(X)=0a+1b+2c=b+2c\text{E}(X) = 0 \cdot a + 1 \cdot b + 2 \cdot c = b + 2c

Siden E(X)=12\text{E}(X) = \dfrac{1}{2} får vi:

b+2c=12b + 2c = \frac{1}{2}

Likning iii: Variansen er Var(X)=(xμ)2P(X=x)\text{Var}(X) = \sum (x - \mu)^2 \cdot P(X = x) der μ=E(X)=12\mu = \text{E}(X) = \dfrac{1}{2}:

Var(X)=(012)2a+(112)2b+(212)2c\text{Var}(X) = \left(0 - \frac{1}{2}\right)^2 \cdot a + \left(1 - \frac{1}{2}\right)^2 \cdot b + \left(2 - \frac{1}{2}\right)^2 \cdot c =14a+14b+94c= \frac{1}{4}a + \frac{1}{4}b + \frac{9}{4}c

Siden Var(X)=12\text{Var}(X) = \dfrac{1}{2} gir dette 14a+14b+94c=12\dfrac{1}{4}a + \dfrac{1}{4}b + \dfrac{9}{4}c = \dfrac{1}{2}. Ganger vi med 4:

a+b+9c=2a + b + 9c = 2

Dermed er likningssystemet vist:

{a+b+c=1b+2c=12a+b+9c=2\begin{cases} a + b + c = 1 \\ b + 2c = \dfrac{1}{2} \\ a + b + 9c = 2 \end{cases}

Vi trekker likning i fra likning iii:

(a+b+9c)(a+b+c)=21    8c=1    c=18(a + b + 9c) - (a + b + c) = 2 - 1 \implies 8c = 1 \implies c = \frac{1}{8}

Setter c=18c = \dfrac{1}{8} inn i likning ii:

b+218=12    b+14=12    b=14b + 2 \cdot \frac{1}{8} = \frac{1}{2} \implies b + \frac{1}{4} = \frac{1}{2} \implies b = \frac{1}{4}

Setter inn i likning i:

a+14+18=1    a=138=58a + \frac{1}{4} + \frac{1}{8} = 1 \implies a = 1 - \frac{3}{8} = \frac{5}{8} a=58,b=14,c=18a = \frac{5}{8}, \quad b = \frac{1}{4}, \quad c = \frac{1}{8}

Oppgave 1-7 : Normalfordelte hjortebukker

Vekten XX av voksne hjortebukker i en kommune er normalfordelt med forventningsverdi μ=100\mu = 100 kg og med standardavvik σ=20\sigma=20 kg.

Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt hjortebukk veier mindre enn 90 kg.

Bestem sannsynligheten for at en tilfeldig valgt hjortebukk veier mellom 90 og 110 kg.

Fasit

P(X<90)0,31P(X < 90) \approx \mathbf{0{,}31}

P(90<X<110)0,38P(90 < X < 110) \approx \mathbf{0{,}38}

Løsningsforslag

XX er tilnærmet normalfordelt med μ=100\mu = 100 og σ=20\sigma = 20.

Vi standardiserer ved å bruke Z=XμσZ = \dfrac{X - \mu}{\sigma}.

Vi finner P(X<90)P(X < 90):

P(X<90)=P ⁣(Z<9010020)=P(Z<0,5)=Φ(0,5)P(X < 90) = P\!\left(Z < \frac{90 - 100}{20}\right) = P(Z < -0{,}5) = \Phi(-0{,}5)

Fra normalfordelingstabellen leser vi av:

Φ(0,5)0,3085\Phi(-0{,}5) \approx 0{,}3085

P(X<90)0,31P(X < 90) \approx \underline{\underline{0{,}31}}

Vi finner P(90<X<110)P(90 < X < 110):

P(90<X<110)=P ⁣(9010020<Z<11010020)=P(0,5<Z<0,5)P(90 < X < 110) = P\!\left(\frac{90-100}{20} < Z < \frac{110-100}{20}\right) = P(-0{,}5 < Z < 0{,}5) =Φ(0,5)Φ(0,5)= \Phi(0{,}5) - \Phi(-0{,}5)

Vi bruker symmetrien i normalfordelingen: Φ(z)=1Φ(z)\Phi(-z) = 1 - \Phi(z), så Φ(0,5)=1Φ(0,5)\Phi(-0{,}5) = 1 - \Phi(0{,}5). Da kan vi skrive:

Φ(0,5)Φ(0,5)=Φ(0,5)(1Φ(0,5))=2Φ(0,5)1\Phi(0{,}5) - \Phi(-0{,}5) = \Phi(0{,}5) - (1 - \Phi(0{,}5)) = 2\cdot\Phi(0{,}5) - 1

Fra tabellen er Φ(0,5)0,6915\Phi(0{,}5) \approx 0{,}6915, og vi får:

20,69151=0,38302 \cdot 0{,}6915 - 1 = 0{,}3830

P(90<X<110)0,38P(90 < X < 110) \approx \underline{\underline{0{,}38}}

Oppgave 1-8 : Logistisk funksjon og grafgjenkjenning

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Fire logistiske grafer

På figuren ovenfor er det tegnet fire grafer.

Avgjør hvilken graf som hører til funksjonen ff og hvilken graf som hører til funksjonen gg når

f(x)=1001+ex25ogg(x)=1001+e(x5)f(x) = \frac{100}{1 + e^{-x}} - 25 \qquad \text{og} \qquad g(x) = \frac{100}{1 + e^{-(x-5)}}

Begrunn svaret ditt.

Fasit

ff hører til graf 4, gg hører til graf 1.

LøsningsforslagKI-generert

Vi bestemmer grenseverdier og funksjonsverdier for å identifisere grafene.

Analyse av g(x)=1001+e(x5)g(x) = \dfrac{100}{1+e^{-(x-5)}}

Når xx \to \infty går e(x5)0e^{-(x-5)} \to 0, så g(x)1001+0=100g(x) \to \dfrac{100}{1+0} = 100.

Når xx \to -\infty går e(x5)e^{-(x-5)} \to \infty, så g(x)0g(x) \to 0.

gg er den eneste av de to funksjonene som har horisontal asymptote y=100y = 100. På figuren er det bare graf 1 som nærmer seg 100. Dermed hører gg til graf 1.

Analyse av f(x)=1001+ex25f(x) = \dfrac{100}{1+e^{-x}} - 25

Når xx \to \infty: f(x)10025=75f(x) \to 100 - 25 = 75.

Når xx \to -\infty: f(x)025=25f(x) \to 0 - 25 = -25.

f(0)=1001+e025=100225=5025=25f(0) = \dfrac{100}{1+e^{0}} - 25 = \dfrac{100}{2} - 25 = 50 - 25 = 25.

Funksjonen har altså asymptotene y=75y = 75 og y=25y = -25, og skjærer yy-aksen i (0, 25)(0,\ 25). På figuren er det bare graf 4 som går fra 25-25 (for xx \to -\infty) til 7575 (for xx \to \infty) og passerer gjennom y=25y = 25 ved x=0x = 0.

Dermed hører ff til graf 4.

Del 2 — med hjelpemidler · 3 timer · 5 oppgaver · 24 poeng

Oppgave 2-1 : Kostnadsfunksjon og optimering

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

De daglige kostnadene i kroner til en bedrift som produserer xx enheter av en vare per dag er gitt i tabellen nedenfor.

xx405060708090100
K(x)K(x)120022003600550078001050013700

Bruk regresjon til å bestemme et andregradsuttrykk for K(x)K(x).

Inntektene II kroner ved salg av xx enheter per dag er gitt ved

I(x)=px, der p er prisen pa˚ varen og x[40,100]I(x) = p \cdot x \quad \text{, der } p \text{ er prisen på varen og } x \in [40, 100]

Hva må pp være dersom overskuddet skal bli størst når det produseres og selges 75 enheter per dag. Hvor stort blir overskuddet da?

Bedriften har gjort en markedsanalyse. Sammenhengen mellom antall solgte enheter xx og prisen pp viser seg å være

x=2001,2px = 200 - 1{,}2p

Bestem hvilken pris som vil gi det største overskuddet per dag.

Fasit

K(x)2,18x296,79x+1585,71K(x) \approx 2{,}18x^2 - 96{,}79x + 1585{,}71

p230p \approx 230 kr, overskudd 10669\approx 10\,669 kr

p130p \approx 130 kr

LøsningsforslagKI-generert

Vi bruker andregradsregresjon (GeoGebra: FitPoly) på de gitte datapunktene:

K(x)2,18x296,79x+1585,71K(x) \approx 2{,}18x^2 - 96{,}79x + 1585{,}71

Inntekten er I(x)=pxI(x) = p \cdot x og overskuddet er

O(x)=I(x)K(x)=pxK(x)O(x) = I(x) - K(x) = p \cdot x - K(x)

For at overskuddet skal være størst mulig ved x=75x = 75, må x=75x = 75 være et toppunkt for O(x)O(x). Det krever at O(75)=0O'(75) = 0:

O(x)=pK(x)=0    p=K(75)O'(x) = p - K'(x) = 0 \implies p = K'(75)

Vi deriverer K(x)K(x):

K(x)=22,18x96,79=4,36x96,79K'(x) = 2 \cdot 2{,}18x - 96{,}79 = 4{,}36x - 96{,}79 K(75)=4,367596,79=32796,79=230,21230 krK'(75) = 4{,}36 \cdot 75 - 96{,}79 = 327 - 96{,}79 = 230{,}21 \approx 230 \text{ kr}

Overskuddet ved x=75x = 75 og p230p \approx 230 kr:

O(75)=23075K(75)O(75) = 230 \cdot 75 - K(75) K(75)=2,1875296,7975+1585,716581 krK(75) = 2{,}18 \cdot 75^2 - 96{,}79 \cdot 75 + 1585{,}71 \approx 6581 \text{ kr} O(75)17250658110669 krO(75) \approx 17\,250 - 6581 \approx 10\,669 \text{ kr}

Fra markedsanalysen har vi x=2001,2px = 200 - 1{,}2p, som gir p=200x1,2p = \dfrac{200 - x}{1{,}2}.

Vi setter inn i overskuddsfunksjonen og uttrykker overskuddet som funksjon av prisen pp:

O(p)=xpK(x)=(2001,2p)pK(2001,2p)O(p) = x \cdot p - K(x) = (200 - 1{,}2p) \cdot p - K(200 - 1{,}2p)

For å finne maksimalt overskudd setter vi O(p)=0O'(p) = 0 og løser numerisk (GeoGebra CAS).

Vi får p130p \approx 130 kr.

Oppgave 2-2 : Hill-funksjon og metningsgrad

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

I lungene blir oksygen bundet til hemoglobin og transportert rundt i kroppen av blodet. Hemoglobinet er mettet når det ikke er i stand til å ta opp mer oksygen.

Den engelske fysiologen A. V. Hill oppdaget i 1910 en sammenheng mellom deltrykket til oksygenet i lungene og metningsgraden gg.

Han fant at under visse forhold er

g(x)=x3x3+25000,x>0g(x) = \frac{x^3}{x^3 + 25000} \quad , \quad x > 0

Her er deltrykket xx målt i mmHg (millimeter kvikksølv).

Bruk graftegner til å tegne grafen til gg.

Bestem grafisk hva deltrykket xx må være for at metningsgraden g(x)g(x) skal være større enn 0,80{,}8.

Bruk derivasjon til å vise at metningsgraden øker dersom deltrykket øker. Forklar.

Fasit

Se graf under.

x>46,4x > 46{,}4 mmHg

g(x)>0g'(x) > 0 for alle x>0x > 0 — se løsning under.

LøsningsforslagKI-generert

Graf av Hill-funksjonen g(x)

Grafen starter i (0,0)(0, 0), stiger raskt i S-form og nærmer seg y=1y = 1 asymptotisk når xx \to \infty.

Vi leser av grafen der g(x)=0,8g(x) = 0{,}8. Fra grafen ser vi at skjæringspunktet mellom gg og linjen y=0,8y = 0{,}8 er ved x46,4x \approx 46{,}4.

Vi kan bekrefte dette algebraisk:

x3x3+25000=0,8\frac{x^3}{x^3 + 25000} = 0{,}8 x3=0,8(x3+25000)x^3 = 0{,}8 \cdot (x^3 + 25000) x3=0,8x3+20000x^3 = 0{,}8x^3 + 20000 0,2x3=200000{,}2x^3 = 20000 x3=100000x^3 = 100000 x=100000346,4x = \sqrt[3]{100000} \approx 46{,}4

Metningsgraden g(x)>0,8g(x) > 0{,}8 når deltrykket x>46,4x > 46{,}4 mmHg.

Vi deriverer g(x)=x3x3+25000g(x) = \dfrac{x^3}{x^3 + 25000} med kvotientregelen:

g(x)=3x2(x3+25000)x33x2(x3+25000)2g'(x) = \frac{3x^2 \cdot (x^3 + 25000) - x^3 \cdot 3x^2}{(x^3 + 25000)^2} g(x)=3x2(x3+25000)3x5(x3+25000)2g'(x) = \frac{3x^2(x^3 + 25000) - 3x^5}{(x^3 + 25000)^2} g(x)=3x5+75000x23x5(x3+25000)2g'(x) = \frac{3x^5 + 75000x^2 - 3x^5}{(x^3 + 25000)^2} g(x)=75000x2(x3+25000)2g'(x) = \frac{75000x^2}{(x^3 + 25000)^2}

For alle x>0x > 0 er:

  • telleren 75000x2>075000x^2 > 0
  • nevneren (x3+25000)2>0(x^3 + 25000)^2 > 0

Dermed er g(x)>0g'(x) > 0 for alle x>0x > 0.

Dette betyr at gg er strengt voksende for x>0x > 0, det vil si at metningsgraden øker når deltrykket øker.

Oppgave 2-3 : Hypotesetest for fettinnhold

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

For at en bestemt type hamburgere skal kunne bli merket med «grønt nøkkelhull», må de inneholde høyst 10 g fett. I en kontroll viste det seg fettinnholdet (i gram) i 10 tilfeldig valgte hamburgere var

11,10,11,12,9,10,11,12,10,1111, 10, 11, 12, 9, 10, 11, 12, 10, 11

Vi antar at fettinnholdet er normalfordelt med forventningsverdi μ=10 g\mu = 10 \mathrm{~g} og med standardavvik σ=3 g\sigma = 3 \mathrm{~g}.

Bedriften oppgir at fettinnholdet er 10 g. En forbrukergruppe påstår at fettinnholdet er for stort til at hamburgerne kan bli merket med grønt nøkkelhull.

Bruk hypotesetesting til å vurdere påstanden. Bruk et signifikansnivå på 5 %.

Fasit

p-verdien er 23 %, som er større enn signifikansnivået på 5 %. Vi beholder H0H_0 og konkluderer med at det ikke er grunnlag for å si at fettinnholdet er for stort.

LøsningsforslagKI-generert

Steg 1: Regn ut gjennomsnittet

xˉ=11+10+11+12+9+10+11+12+10+1110=10710=10,7 g\bar{x} = \frac{11 + 10 + 11 + 12 + 9 + 10 + 11 + 12 + 10 + 11}{10} = \frac{107}{10} = 10{,}7 \text{ g}

Steg 2: Sett opp hypotesene

Bedriften påstår fettinnholdet er 10 g. Forbrukergruppen mener det er for høyt til nøkkelhull, altså at μ>10\mu > 10.

H0 ⁣:μ=10H1 ⁣:μ>10H_0\colon \mu = 10 \qquad H_1\colon \mu > 10

Dette er en ensidig test (høyre side). Signifikansnivå: α=5%\alpha = 5\,\%.

Steg 3: Finn fordelingen til gjennomsnittet

Fettinnholdet er normalfordelt med forventningsverdi μ=10\mu = 10 og standardavvik σ=3\sigma = 3. Ifølge sentralgrenseteoremet er gjennomsnittet Xˉ\bar{X} av 10 observasjoner også normalfordelt, med

μXˉ=10σXˉ=σn=3100,949\mu_{\bar{X}} = 10 \qquad \sigma_{\bar{X}} = \frac{\sigma}{\sqrt{n}} = \frac{3}{\sqrt{10}} \approx 0{,}949

Steg 4: Beregn p-verdien

P-verdien er sannsynligheten for å få et gjennomsnitt minst like stort som 10,7 g når H0H_0 er sann:

p=P(Xˉ10,7)=P ⁣(Z10,7100,949)=P(Z0,738)0,230=23%p = P(\bar{X} \geq 10{,}7) = P\!\left(Z \geq \frac{10{,}7 - 10}{0{,}949}\right) = P(Z \geq 0{,}738) \approx 0{,}230 = 23\,\%

Steg 5: Konklusjon

p-verdien er 23 %, som er klart større enn signifikansnivået på 5 %. Vi beholder H0H_0.

Det er ikke statistisk grunnlag for å si at fettinnholdet er for stort. Hamburgerne kan ikke fratas muligheten til å bli merket med grønt nøkkelhull på dette grunnlaget.

Oppgave 2-4 : Sparing og pensjon med annuitet

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Kristin bestemmer seg for å spare penger til hun blir pensjonist. Hun ønsker å ha 2 millioner kroner på konto den dagen hun fyller 60 år. For å oppnå dette vil hun sette inn et fast årlig beløp, første gang når hun fyller 25 år og siste gang når hun fyller 59 år. Hun regner med en årlig rente på 5 % i hele perioden.

Vis at hun må sette inn omtrent 21 000 kroner hvert år.

Den dagen Kristin fyller 60 år, vil hun ta ut 200 000 kroner. Det samme vil hun gjøre på hver av de fire neste fødselsdagene.

Hvor stort beløp har Kristin på kontoen den dagen hun fyller 65 år?

Fasit

Ca. 21 000 kr per år

Ca. 1 392 181 kr

LøsningsforslagKI-generert

Kristin setter inn beløpet xx første gang når hun fyller 25 år og siste gang når hun fyller 59 år. Det er altså 35 innskudd totalt.

Innskuddet som settes inn ved alder aa, vokser frem til hun fyller 60 år, dvs. i (60a)(60 - a) år. Vi får:

AlderVekstVerdi ved 60 år
2535 årx1,0535x \cdot 1{,}05^{35}
2634 årx1,0534x \cdot 1{,}05^{34}
\vdots\vdots\vdots
591 årx1,051x \cdot 1{,}05^{1}

Den totale summen ved 60 år er en geometrisk rekke:

S=x1,05+x1,052++x1,0535=x1,05(1,05351)1,051S = x \cdot 1{,}05 + x \cdot 1{,}05^2 + \cdots + x \cdot 1{,}05^{35} = x \cdot \frac{1{,}05 \cdot (1{,}05^{35} - 1)}{1{,}05 - 1}

Vi setter S=2000000S = 2\,000\,000 og løser for xx:

x=20000000,051,05(1,05351)=200000094,8362108921000 krx = \frac{2\,000\,000 \cdot 0{,}05}{1{,}05 \cdot (1{,}05^{35} - 1)} = \frac{2\,000\,000}{94{,}836} \approx 21\,089 \approx 21\,000 \text{ kr}

Kristin må sette inn omtrent 21 000 kroner hvert år.

Den dagen Kristin fyller 60 år har hun 2 000 000 kr. Hun tar ut 200 000 kr på hver av fødselsdagene 60, 61, 62, 63 og 64 (5 uttak). Rentesatsen er fortsatt 5 %.

Beløpet som er igjen etter hvert uttak vokser med rente frem til hun fyller 65 år. Vi beregner hva hvert uttak «koster» i fremtidig verdi:

Uttak ved alderVekst til 65 årFremtidig verdi
605 år2000001,055200\,000 \cdot 1{,}05^5
614 år2000001,054200\,000 \cdot 1{,}05^4
623 år2000001,053200\,000 \cdot 1{,}05^3
632 år2000001,052200\,000 \cdot 1{,}05^2
641 år2000001,051200\,000 \cdot 1{,}05^1

Saldoen ved 65 år er:

S65=20000001,055200000(1,05+1,052+1,053+1,054+1,055)S_{65} = 2\,000\,000 \cdot 1{,}05^5 - 200\,000 \cdot (1{,}05 + 1{,}05^2 + 1{,}05^3 + 1{,}05^4 + 1{,}05^5)

Den geometriske rekken summeres:

2000001,05(1,0551)0,05=2000005,802=1160380200\,000 \cdot \frac{1{,}05 \cdot (1{,}05^5 - 1)}{0{,}05} = 200\,000 \cdot 5{,}802 = 1\,160\,380 S65=20000001,276281160380=255256311603801392181 krS_{65} = 2\,000\,000 \cdot 1{,}27628 - 1\,160\,380 = 2\,552\,563 - 1\,160\,380 \approx 1\,392\,181 \text{ kr}

Kristin har omtrent 1 392 181 kroner på kontoen den dagen hun fyller 65 år.

Oppgave 2-5 : Logistisk vekst med vendepunkt

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Grafen til en logistisk funksjon f(x)=a1+bekxf(x) = \dfrac{a}{1 + b \cdot e^{-kx}} er skissert nedenfor.

Logistisk kurve med punkt P og V

Grafen skjærer yy-aksen i punktet PP. Bestem yy-koordinaten til PP uttrykt ved aa og bb.

Bruk CAS og derivasjon til å vise at vendepunktet VV har yy-koordinat lik a2\dfrac{a}{2}.

Bruk CAS til å vise at tangenten i VV har stigningstall lik ak4\dfrac{a \cdot k}{4}.

Fasit

a1+b\dfrac{a}{1+b}

yy-koordinaten til vendepunktet er a2\dfrac{a}{2}

Stigningstallet er ak4\dfrac{a \cdot k}{4}

LøsningsforslagKI-generert

Grafen skjærer yy-aksen der x=0x = 0:

f(0)=a1+bek0=a1+b1=a1+bf(0) = \frac{a}{1 + b \cdot e^{-k \cdot 0}} = \frac{a}{1 + b \cdot 1} = \frac{a}{1+b}

yy-koordinaten til PP er a1+b\dfrac{a}{1+b}.

Vi definerer f(x)=a1+bekxf(x) = \dfrac{a}{1 + b \cdot e^{-kx}} i CAS og finner f(x)f''(x).

CAS-input:

f(x) := a / (1 + b * exp(-k*x))
Derivative(f, x, 2)
Solve(f''(x) = 0, x)

CAS gir at f(x)=0f''(x) = 0 når

ekx=1b    kx=ln ⁣(1b)=lnb    x=lnbke^{-kx} = \frac{1}{b} \implies -kx = \ln\!\left(\frac{1}{b}\right) = -\ln b \implies x = \frac{\ln b}{k}

Vi setter inn xV=lnbkx_V = \dfrac{\ln b}{k} i f(x)f(x):

f ⁣(lnbk)=a1+beklnbk=a1+belnb=a1+b1b=a1+1=a2f\!\left(\frac{\ln b}{k}\right) = \frac{a}{1 + b \cdot e^{-k \cdot \frac{\ln b}{k}}} = \frac{a}{1 + b \cdot e^{-\ln b}} = \frac{a}{1 + b \cdot \frac{1}{b}} = \frac{a}{1 + 1} = \frac{a}{2}

Vendepunktet VV har yy-koordinat a2\dfrac{a}{2}.

Vi beregner f(x)f'(x) i CAS og setter inn xV=lnbkx_V = \dfrac{\ln b}{k}.

Den deriverte er

f(x)=abkekx(1+bekx)2f'(x) = \frac{a b k \cdot e^{-kx}}{\left(1 + b \cdot e^{-kx}\right)^2}

Ved x=xVx = x_V er ekxV=1be^{-kx_V} = \dfrac{1}{b}, så bekxV=1b \cdot e^{-kx_V} = 1. Vi setter inn:

f ⁣(lnbk)=abk1b(1+1)2=ak4f'\!\left(\frac{\ln b}{k}\right) = \frac{a b k \cdot \frac{1}{b}}{\left(1 + 1\right)^2} = \frac{ak}{4}

Tangenten i vendepunktet VV har stigningstall ak4\dfrac{a \cdot k}{4}.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som klart
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
Esc
Tilbake / avslutt