Del 1
— uten hjelpemidler · 1 time · 4 oppgaver · 12 poeng
Oppgave 1-1:Prisformel sparkesykkel
Firmaet Roi leier ut elektriske sparkesykler.
Prisen for å leie en sparkesykkel fra Roi beregnes slik:
8 kroner for å låse opp sparkesykkelen
3 kroner per minutt
a)
Hvor mye må du betale for å låse opp og leie en sparkesykkel i 4 minutter?
b)
Tenk deg at du låser opp og leier en sparkesykkel. Prisen du betaler, er 53 kroner. Hvor mange minutter varer turen?
Du vil lage en formel for prisen P du må betale for å leie en sparkesykkel i x minutter.
c)
Hvilken av formlene nedenfor er riktig? Husk å begrunne svaret ditt.
A. P=8x+3
B. P=8+x+3
C. P=8⋅3⋅x
D. P=8+3x
E. P=8x+3x
Fasit
a)
20kr
b)
15min
c)
D: P=8+3x
Løsningsforslag
a)
Oppstartsprisen er 8 kr og leieprisen er 3 kr per minutt. For 4 minutter:
8+3⋅4=8+12=20krb)
Vi vet at prisen er 53 kr, og setter opp en likning:
8+3x3xx=53=45=15minc)
Prisen er alltid 8 kr i oppstart pluss 3 kr for hvert minutt. Formelen for x minutter er altså:
P=8+3x
Alternativ D er riktig.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 3 poeng
a)1p1 poeng
Svaret 20 kroner gir 1 poeng. Feil svar gir 0 poeng. Riktig svar gir poeng selv om utregning eller begrunnelse mangler. Hvis kandidaten viser utregning og får 20 som svar uten å ta med benevning, gis det 1 poeng.
b)1p1 poeng
Riktig svar med begrunnelse gir 1 poeng. Feil svar gir 0 poeng. Hvis kandidaten viser utregning og får 15 som svar uten å ta med benevning (minutter), gis det 1 poeng.
c)1p1 poeng
Svar D eller svar P=8+3x gir 1 poeng, også dersom begrunnelse mangler. Feil svar gir 0 poeng. Begrunnelse tas i betraktning ved helhetsvurdering av «resonnering og kommunikasjon».
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
1
Vanskegrad
1
Poeng
3
Temaer
Lineær vekst, Formler, Likninger
Kompetansemål
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Oppgave 1-2:Sammenligne priser på hundemat
Du skal kjøpe hundemat og kan velge mellom merkene Gnafs og Nam-Nam. Hundematen selges i sekker.
Gnafs
Nam-Nam
Pris per sekk
700 kroner
600 kroner
Vekt per sekk
10 kg
8 kg
Mengde per dag
250 gram
200 gram
a)
Skriv av tabellen nedenfor. Gjør beregninger og fyll inn riktige tall i de tre tomme rutene.
Nam-Nam hundemat
Vekt (kg)
8
4
2
1
Pris (kroner)
600
b)
Hvilken hundemat har den laveste kiloprisen? Hva er prisen per kilogram for denne hundematen?
c)
Hvilken hundemat gir lavest kostnad i kroner per dag? Husk å begrunne svaret ditt.
Fasit
a)
300, 150, 75 kr
b)
Gnafs: 70kr/kg
c)
Nam-Nam: 15kr/dag
Løsningsforslag
a)
Nam-Nam koster 600 kr for 8 kg. Vi deler på 2, 4 og 8 for å finne prisene:
Nam-Nam hundemat
Vekt (kg)
8
4
2
1
Pris (kroner)
600
300
150
75
b)
Kilopris for hvert merke:
Gnafs: 700÷10=70kr/kg
Nam-Nam: 600÷8=75kr/kg
Gnafs har den laveste kiloprisen med 70kr/kg.
c)
Daglig kostnad for hvert merke:
Gnafs: 250g=0,25kg, kostnad per dag =0,25⋅70=17,50kr
Nam-Nam: 200g=0,20kg, kostnad per dag =0,20⋅75=15,00kr
Nam-Nam gir lavest kostnad per dag med 15kr/dag.
Selv om Gnafs er billigst per kilogram, trenger hunden mer Gnafs per dag (250 g) enn Nam-Nam (200 g), og Nam-Nam vinner likevel på daglig kostnad.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 3 poeng
a)1p1 poeng
For poeng kreves riktige tall i alle de tre rutene. Det kreves ikke at kandidaten viser utregning eller resonnement.
b)1p1 poeng
For poeng kreves riktig svar på begge de to spørsmålene. (Det kan gjøres unntak for følgefeil: hvis kandidaten har funnet riktig kilopris for Gnafs, men gjort en feil utregning i 2a og med det utgangspunktet får at Nam-Nam har lavest kilopris.)
c)1p1 poeng
For poeng kreves riktig svar (Nam-Nam) med begrunnelse for hvorfor svaret er riktig.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
3
Temaer
Proporsjonalitet, Prosentregning, Enhetskostnad
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Oppgave 1-3:Prosentvis prisforskjell sjokolade
Marko har kjøpt en sjokoladeplate i en butikk. Den kostet 20 kroner.
Mari har kjøpt en sjokoladeplate på en bensinstasjon. Den kostet 50 kroner.
Det var rart. Kan vi ha regnet riktig? Hvorfor får vi ulike prosenttall?
Gjør beregninger og svar på Marko sine spørsmål.
Fasit
Begge har rett. Marko: 2030⋅100%=150% (grunnlag: butikkpris). Mari: 5030⋅100%=60% (grunnlag: bensinstasjonspris).
Løsningsforslag
Marko regner ut hvor mye dyrere bensinstasjonen er sammenlignet med butikken (bruker butikkprisen 20 kr som grunnlag):
2050−20⋅100%=2030⋅100%=150%
Mari regner ut hvor mye billigere butikken er sammenlignet med bensinstasjonen (bruker bensinstasjonsprisen 50 kr som grunnlag):
5050−20⋅100%=5030⋅100%=60%
Begge har regnet riktig. De får ulike prosenttall fordi de har brukt forskjellige grunnlag. Marko regner prosentvis økning fra butikkpris (20 kr), mens Mari regner prosentvis reduksjon fra bensinstasjonspris (50 kr).
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 3 poeng
Poeng settes ut fra en helhetsvurdering av kompetansen kandidaten viser:
0 poeng for svært lav eller ingen kompetanse
1 poeng for lav kompetanse
2 poeng for middels kompetanse
3 poeng for høy kompetanse
Veiledende anbefaling: 1 poeng for å vise at Marco har regnet riktig, 1 poeng for å vise at Mari har regnet riktig, og 1 poeng for å forklare hvorfor de får forskjellige svar.
Oppgavedata
Delt med
1P, 1P-Y
Kategori
3
Vanskegrad
2
Poeng
3
Temaer
Prosentregning, Prosentvis endring, Argumentasjon
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Bruke prosent, prosentpoeng, promille og vekstfaktor i utrekningar og presentere og grunngi løysingar
Utforske korleis ulike premissar vil kunne påverke korleis matematiske problem frå samfunnsliv og arbeidsliv blir løyste
Oppgave 1-4:Reiser fra Norge til fire land
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Tabellen under viser antall reiser fra Norge til fire utvalgte land i 3. kvartal (juli, august og september) i 2022.
Antall reiser i 3. kvartal 2022. Alle tall i 1000.
Land
Reiser i alt
Feriereiser
Yrkesreiser
Danmark
396
330
66
Sverige
640
570
70
Spania
255
241
14
Frankrike
125
116
9
Tallene i tabellen er oppgitt i antall tusen reiser.
a)
Hvor mange feriereiser var det til sammen til Spania og Frankrike i 3. kvartal 2022?
En elev velger to av landene fra tabellen og lager et søylediagram.
b)
Hvilke to land er det søylediagrammet tar for seg?
Eleven ser på tabellen og lurer på hvor mange reiser i alt det var til Frankrike i løpet av hele 2022. Eleven gjetter på 500000.
c)
Forklar hvordan eleven kan ha tenkt, og vurder om 500000 reiser kan være realistisk.
Fasit
a)
357000 feriereiser
b)
Danmark og Spania
c)
500000 reiser kan være realistisk hvis det er like mange reisende hvert kvartal. Det er trolig ikke realistisk fordi flere reiser til Frankrike om sommeren.
Løsningsforslag
a)
Tabellen viser tall i antall tusen reiser.
Feriereiser til Spania og Frankrike=241+116=357 (tusen reiser)
Det var i alt 357 000 feriereiser til Spania og Frankrike i 3. kvartal 2022.
b)
Vi ser på søylediagrammet og sammenligner med tabellen.
Diagrammet viser to land der ett land har langt flere reiser enn det andre. Fra tabellen ser vi at Sverige har flest reiser (640 tusen) og Danmark nest flest (396 tusen), men begge er mye større enn Spania (255 tusen) og Frankrike (125 tusen).
Søylediagrammet viser to land der en serie (blå) er klart høyere enn den andre (rød), og størrelsesforholdet passer med Danmark (396) og Spania (255).
Søylediagrammet viser Danmark og Spania.
c)
Eleven har sett at det var 125 000 reiser til Frankrike i 3. kvartal 2022. Siden det er 4 kvartaler i et år, har eleven multiplisert: 125000⋅4=500000.
Dette er realistisk hvis det er like mange reisende til Frankrike i hvert kvartal. Det er trolig ikke realistisk, fordi det er flere som reiser på ferie om sommeren (3. kvartal) enn resten av året. Faktisk antall reiser for hele 2022 er trolig lavere enn 500 000.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 3 poeng
a)1p1 poeng
Svar 357 tusen eller 357 000 gir poeng. Svaret 357 gir ikke poeng, men teller positivt i helhetsvurdering.
b)1p1 poeng
Svaret «Danmark og Spania» gir poeng. Ett riktig land gir ikke poeng, men teller positivt i helhetsvurdering.
c)1p1 poeng
For poeng kreves i tillegg til å bemerke at 500 000 er tallet for tredje kvartal multiplisert med 4, én av disse to: Realistisk hvis det er like mange reisende per kvartal. Ikke realistisk fordi flere reiser på ferie om sommeren.
Oppgavedata
Poeng
3
Temaer
Statistikk, Diagram, Tolkning
Kompetansemål
Tolke og gjere berekningar med statistisk datamateriale som er relevant innanfor sal, service og reiseliv
Del 2
— med hjelpemidler · 3 timer · 4 oppgaver · 22 poeng
Oppgave 2-1:Refleksvester ungdomsbedrift og fortjeneste
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Fortjenestemarginen er 52,8 % (avrundet til 53 %).
b)
Vi setter opp et regneark for å beregne fortjenesten for begge tilbudene.
For hvert tilbud beregner vi:
Brutto inntekt = Antall × Pris per vest
Kostpris = Antall × 42 kr
Fortjeneste = Brutto inntekt − Kostpris
Tilbud
Antall
Pris per vest
Brutto inntekt
Kostpris
Fortjeneste
Skogen barnehage
75
80 kr
6 000 kr
3 150 kr
2 850 kr
Klatrehagen barnehage
85
75 kr
6 375 kr
3 570 kr
2 805 kr
Tilbud 1 fra Skogen barnehage gir størst fortjeneste med 2 850 kroner.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 4 poeng
a)2p2 poeng
1 poeng for riktig desimaltall, men manglende eller feil omgjøring til prosent. 2 poeng for riktig svar med fremgangsmåte kommunisert.
b)2p2 poeng
1 poeng kan gis hvis kandidaten viser en del kompetanse. 1 poeng dersom kandidaten gjør riktige utregninger og konkluderer riktig, men ikke har brukt regneark. 2 poeng hvis fremgangsmåten er vist og konklusjonen er korrekt. Eventuell manglende dokumentasjon av formler i regneark tas i betraktning ved helhetsvurdering av eksamensbesvarelsen og oppgaven, men gir ikke poengtrekk i denne deloppgaven.
Oppgavedata
Poeng
4
Temaer
Økonomi, Regneark, Prosentregning
Kompetansemål
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til sal, service og reiseliv, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Oppgave 2-2:Hotellovernattinger i Nordland
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Tabellen under viser antall overnattinger på hotell per måned i andre halvår 2022 for to områder.
Område
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Nordland
193865
166230
106381
85430
77619
52166
Troms og Finnmark
175578
167170
134662
129074
135503
132980
a)
Hvor mange overnattinger var det i gjennomsnitt per måned i Nordland i andre halvår 2022?
b)
Sammenlign utviklingen i antall overnattinger fra og med juli til og med desember for de to områdene. Vurder og kommenter likheter og forskjeller.
Tabellen under viser antall utleide hotellrom og gjennomsnittlig pris per rom for Nordland i månedene juli og desember 2022.
Måned
Utleide rom
Pris per rom
Juli
107841
1185 kr
Desember
39274
940 kr
c)
Den samlede inntekten per måned fra utleie av rom var større i juli enn i desember. Hvor mange prosent nedgang var det i total inntekt fra juli til desember?
Fasit
a)
113615 overnattinger i gjennomsnitt per måned
b)
Begge områder har flest overnattinger i juli og synkende trend utover høsten. Nordland har kraftigere nedgang; Troms og Finnmark når bunnen i oktober og går litt opp igjen.
c)
71% nedgang i total inntekt fra juli til desember
Det var i gjennomsnitt 113 615 overnattinger per måned i Nordland i andre halvår 2022.
b)
For begge områdene er det flest overnattinger i juli, og en synkende trend utover høsten.
Forskjellen er at for Nordland synker antallet for hver måned til og med desember, mens Troms og Finnmark når bunnen i oktober, og deretter går antallet litt opp igjen.
For Nordland er det en mye sterkere nedgang i antallet overnattinger utover høsten enn det er for Troms og Finnmark.
(En forklaring kan være at Lofoten i Nordland er et svært attraktivt reisemål om sommeren, mens Troms og Finnmark har turister om vinteren som vil se Nordlys.)
c)Total inntekt juli=107841⋅1185=127791585krTotal inntekt desember=39274⋅940=36917560krNedgang=127791585−36917560=90874025krNedgang i prosent=12779158590874025≈0,711=71%
Den totale inntekten fra utleie av rom falt med omtrent 71 % fra juli til desember.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 6 poeng
a)2p2 poeng
2 poeng for riktig svar med fremgangsmåte vist. 1 poeng for riktig svar uten at det fremgår hvordan kandidaten har funnet svaret. 1 poeng for riktig fremgangsmåte med en regnefeil som gjør at svaret blir feil.
b)2p2 poeng
Her kan det gis 2 poeng hvis kandidaten gir en god beskrivelse med ord ut fra det hen ser i tabellen. For 2 poeng forutsettes det at kandidaten både nevner noe som er likt og noe som er forskjellig. Hvis kandidaten lager en grafisk fremstilling og kommenterer med utgangspunkt i det fremstillingen viser, gis 2 poeng, igjen forutsatt at kandidaten både nevner noe som er likt og noe som er forskjellig for de to fylkene. 1 poeng kan gis hvis kandidaten viser noe kompetanse.
c)2p2 poeng
2 poeng for riktig svar med fremgangsmåte vist. For 1 poeng er det ikke tilstrekkelig å finne omsetning per måned. Kandidaten må i tillegg vise noe kompetanse i prosentregning, eller finne nedgangen i kroner.
Oppgavedata
Poeng
6
Temaer
Statistikk, Gjennomsnitt, Prosentvis endring
Kompetansemål
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til sal, service og reiseliv, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Tolke og gjere berekningar med statistisk datamateriale som er relevant innanfor sal, service og reiseliv
Oppgave 2-4:Ludvigs dusjregnskap
Ludvig bor i hybelleilighet. Han synes strømregningene for 2022 var høye.
Han lurer på hvor mye strøm han brukte på oppvarming av varmtvann til dusjing.
Ludvig gjør undersøkelser og fyller inn data i et regneark. Se nedenfor.
Strømforbruk måles i kilowattimer (kWh).
a)
Lag et regneark som vist ovenfor. Lag formler i de grønne cellene slik at utregningene blir riktige. Husk å ta med formlene i besvarelsen din.
I celle B11 skriver Ludvig =B3 * B5/60
b)
Hvilket tall får Ludvig som svar i celle B11?
Foreslå en tekst han kan skrive i celle A11, som forklarer hva tallet i celle B11 betyr.
I 2023 har Ludvig blitt sammen med Ines. Hun er opptatt av både miljø og sparing. Ines gir Ludvig noen sparetips:
Bytt dusjhode til sparedusj. Den bruker bare 8 liter per minutt.
Bruk kortere tid i dusjen. 10 minutter er nok.
Dusj på senteret etter trening. Da trenger du å dusje hjemme bare 4 ganger per uke.
Regn med samme strømpris for 2023 som for 2022.
c)
Hvor mange kroner kan Ludvig spare i 2023 hvis han følger alle rådene fra Ines?
Fasit
a)
Excel-regneark med formler: =B2*B3, =B7*B4, =B8*B5, =B9*B6
b)
91,25 timer i dusjen per år
c)
Sparing ≈3725kr
Løsningsforslag
a)
Regnearket for 2022 fylles inn slik:
Celle
Tekst
Formel / verdi
B7
Vannmengde per dusj (liter)
=B2*B3
B8
Strømforbruk per dusj (kWh)
=B7*B4
B9
Strømforbruk per år (kWh)
=B8*B5
B10
Strømutgifter per år (kroner)
=B9*B6
Med verdiene fra regnearket får vi:
B7 = 16⋅15=240 liter per dusj
B8 = 240⋅0,035=8,4 kWh per dusj
B9 = 8,4⋅365=3066 kWh per år
B10 = 3066⋅1,50=4599 kr per år
b)
Formelen =B3*B5/60 gir:
15⋅365÷60=91,25
En passende tekst i celle A11 er: «Total tid brukt på dusj per år (timer)»
Det tilsvarer at Ludvig bruker 91,25 timer i dusjen i løpet av ett år.
c)
Med alle rådene fra Ines:
Nytt dusjhode: 8 liter/minutt (var 16)
Kortere dusjing: 10 minutter (var 15)
Dusjer hjemme 4 ganger per uke: 4⋅52=208 ganger per år (var 365)
Nytt strømforbruk:
Vann per dusj: 8⋅10=80 liter
Forbruk per dusj: 80⋅0,035=2,8 kWh
Forbruk per år: 2,8⋅208=582,4 kWh
Kostnad per år: 582,4⋅1,50=873,60 kr
Sparing: 4599−873,60=3725,40kr
Ludvig kan spare omtrent 3725 kroner i 2023 hvis han følger alle rådene.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 6 poeng
a)2p2 poeng
For 1 poeng må kandidaten sette opp regnearket og gjøre minst en riktig utregning. For 2 poeng kreves riktige utregninger i alle de fire cellene. Hvis regneark ikke er brukt, gis maksimalt 1 poeng. Hvis formler ikke er vist, tas dette i betraktning ved helhetsvurdering av oppgave 4 og ved helhetsvurdering av «resonnering og kommunikasjon».
b)2p2 poeng
1 poeng for å finne riktig tall og 1 poeng for å forklare hva tallet betyr.
c)2p2 poeng
For 2 poeng kreves riktig svar med fremgangsmåte vist. Sensor kan gi 1 poeng hvis kandidaten i hovedsak har tenkt riktig, men gjør noe feil. Merk at deloppgaven ikke direkte krever at kandidaten skal bruke regneark.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
2
Vanskegrad
2
Poeng
6
Temaer
Regneark, Økonomi
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til sal, service og reiseliv, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Tolke og bruke samansette måleiningar i praktiske samanhengar og velje eigna måleining
Tolke og bruke formlar som gjeld daglegliv og yrkesliv
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til restaurant- og matfag, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til naturbruk, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til handverk, design og produktutvikling, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til bygg- og anleggsteknikk, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til informasjonsteknologi og medieproduksjon, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til helse- og oppvekstfag, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Lese, bruke og lage rekneark i arbeidet med budsjett, anbod og kostnadsberekning knytt til frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, og vurdere korleis ulike faktorar påverkar resultatet
Oppgave 2-5:Martines studielån Martines studielån
Martine har et studielån. En dag i mai 2023 logger hun inn på Lånekassen.no og finner informasjonen nedenfor.
Renten på lånet ditt er 1,677 % per år
Du har fastrenteavtale for perioden 01.09.2020-31.08.2025.
Lån før betaling 15.06.2023: kr 127826
Tabell 1: Betalingsplan for resten av 2023
Betalingsdato
Terminbeløp
Lån etter betaling
15.06.2023
kr 2 121
kr 125 887
15.07.2023
kr 2 121
kr 123 940
15.08.2023
kr 2 121
kr 121 995
15.09.2023
kr 2 121
kr 120 048
15.10.2023
kr 2 121
kr 118 092
15.11.2023
kr 2 121
kr 116 139
15.12.2023
kr 2 121
kr 114 178
Siste termin før hele lånet er betalt tilbake: 15.08.2028
Martine blir nysgjerrig og gjør seg noen tanker:
Ta utgangspunkt i spørsmålene til Martine og gjør beregninger og vurderinger. Lag en oversikt som gir mest mulig informasjon om avdrag og renter for studielånet.
Fasit
Totalt betalt: 133623kr, renter totalt: 5797kr
Løsningsforslag
Blå boks – totalt betalt:
Fra 15.06.2023 til 15.08.2028 er det 63 terminbetalinger:
2023: juni–desember = 7 terminer
2024–2027: 4×12=48 terminer
2028: januar–august = 8 terminer
Totalt betalt=63⋅2121=133623krRenter totalt=133623−127826=5797kr
Det er altså drøyt 5 800 kr mer enn selve lånet – ikke veldig mye.
Gul boks – avdrag og renter fra betalingsplanen:
Avdraget for en termin = lån før betaling − lån etter betaling. Rentene = terminbeløp − avdrag.
Dato
Terminbeløp
Lån etter
Avdrag
Renter
15.06
2 121
125 887
1 939
182
15.07
2 121
123 940
1 947
174
15.08
2 121
121 995
1 945
176
15.09
2 121
120 048
1 947
174
15.10
2 121
118 092
1 956
165
15.11
2 121
116 139
1 953
168
15.12
2 121
114 178
1 961
160
Grønn boks – beregne renter fra rentesatsen:
Månedlig rentesats: 121,677%≈0,13975%
Renter for juni: 127826⋅0,001398≈179kr
Fra betalingsplanen er rentene i juni 182 kr. Det er litt mer enn de 179 kr vi beregner fra rentesatsen. Avviket skyldes trolig at Lånekassen beregner renter daglig (ikke månedlig), og at antall dager i betalingsperioden varierer.
De to metodene gir omtrent samme svar, men ikke nøyaktig likt. Begge metodene viser at Martine betaler rundt 160–182 kr i renter per måned i 2023.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 6 poeng
Poeng settes ut fra en helhetsvurdering av kompetansen kandidaten viser:
0 poeng for ubesvart eller ingen kompetanse vist
1 poeng for svært lav kompetanse
2 poeng for lav kompetanse
3 poeng for nokså god kompetanse
4 poeng for god kompetanse
5 poeng for meget god kompetanse
6 poeng for fremragende kompetanse
Det kan være til hjelp for sensor i vurderingsprosessen å tenke 2 poeng per «boks», men poeng for oppgaven skal til slutt settes ut fra en helhetsvurdering.
Oppgavedata
Delt med
1P-Y
Kategori
3
Vanskegrad
2
Poeng
6
Temaer
Lån, Regneark, Prosentregning
Kompetansemål
Vurdere val knytte til personleg økonomi og reflektere over konsekvensar av å ta opp lån og å bruke kredittkort