Brukt på eksamen E2026, V2026. Kilde: oppgavesettene fra Utdanningsdirektoratet.
Tabeller og formler i kjemi
Dette vedlegget kan brukes under både del 1 og del 2 av eksamen.
De 12 prinsippene i grønn kjemi
Avfallsforebygging: Avfallsforebygging har som mål å redusere eller eliminere avfall fra kjemiske prosesser for å øke ressurseffektiviteten og redusere miljøpåvirkningen. For eksempel minimering av mengden avfall, gjenbruk og resirkulering av avfallsmateriale.
Atomøkonomi: Synteser bør designes slik at atomer som inngår i utgangsstoffene i størst mulig grad inngår i det endelige produktet.
Mindre farlige kjemiske synteser: Fremstilling av kjemiske stoffer og materialer bør være minst mulig farlige for menneskers helse og for miljøet.
Lag tryggere kjemikalier: Fremstillingen av kjemiske stoffer og materialer bør optimaliseres slik at stoffene som brukes og dannes, har ønsket funksjon og er mest mulig effektive samtidig som skadelige effekter på helse og miljø minimaliseres.
Bruk tryggere løsemidler og hjelpestoffer: Løsemidler og andre hjelpestoffer er stoffer som brukes for å lette eller forbedre reaksjonsprosessen, uten å være direkte involvert i reaksjonen. Bruken av løsemidler og andre hjelpestoffer bør unngås der det er mulig. Når slike stoffer er nødvendig, bør man velge de som er minst skadelige for helse og miljø.
Energieffektivitet: Kjemiske prosesser bør designes slik at de krever minst mulig energi. Målet er at synteser utføres ved romtemperatur og vanlig trykk.
Bruk fornybare råmaterialer: Hvis mulig, bruk fornybare råmaterialer.
Minimer derivatisering: Ved å begrense bruken av mellomtrinn eller reaksjonsprodukter som ikke inngår direkte i det ønskede sluttproduktet fra kjemiske synteser, kan mengden avfall fra og ressurser som brukes i syntesen reduseres. Dette kan også redusere risikoen for forurensning og uønskede biprodukter og gi lavere energiforbruk.
Katalyse: Katalyse er prosessen med å øke hastigheten på en kjemisk reaksjon ved å bruke en katalysator. Katalysatorer gjør det mulig å produsere større mengder av en ønsket forbindelse på kortere tid, og med mindre energi- og materialkostnader. Katalysatorer kan også forbedre effektiviteten av en reaksjon ved å favorisere dannelsen av ønsket produkt over uønskede biprodukter.
Design for nedbryting: Kjemiske stoffer og materialer må designes slik at når de ikke lenger kan brukes, brytes de ned til ufarlige stoffer som ikke akkumulerer i miljøet.
Sanntidsanalyse og overvåking: Analytiske metoder må forbedres slik at det blir mulig å overvåke og kontrollere prosesser i sanntid, og før farlige stoffer dannes.
Tryggere kjemikalier og prosesser for ulykkesforebygging: For å minimere risikoen for uhell og ulykker bør man velge trygge prosesser og trygge kjemikalier.
Standard reduksjonspotensial ved 25 °C
Oksidert form
Redusert form
(V)
Oksidert form
Redusert form
(V)
Oksidert form
Redusert form
(V)
Konstanter og formler
Konstant
Verdi
Avogadros tall
Molvolumet av en gass
ved og 1 atm, ved og 1 atm
Faradays konstant
Universell gasskonstant
Sammenheng mellom og , og mellom og :
Syrekonstanter () i vannløsning ved 25 °C
Navn
Formel
Acetylsalisylsyre
Ammoniumion
Askorbinsyre
Hydrogenaskorbation
Benzosyre
Benzylsyre (2-fenyleddiksyre)
Borsyre
Butansyre
Eplesyre (malinsyre)
Hydrogenmalation
Etansyre (eddiksyre)
Fenol
Fosforsyre
Dihydrogenfosfation
Hydrogenfosfation
Fosforsyrling
Dihydrogenfosfittion
Ftalsyre (benzen-1,2-dikarboksylsyre)
Hydrogenftalation
Hydrogencyanid (blåsyre)
Hydrogenfluorid (flussyre)
Hydrogenperoksid
Hydrogensulfation
Hydrogensulfid
Hydrogensulfidion
Navn
Formel
Hypoklorsyre (underklorsyrling)
Karbonsyre
Hydrogenkarbonation
Klorsyrling
Kromsyre
Hydrogenkromation
Maleinsyre (cis-butendisyre)
Hydrogenmaleation
Melkesyre (2-hydroksypropansyre)
Metansyre (maursyre)
Oksalsyre
Hydrogenoksalation
Propansyre
Salisylsyre (2-hydroksybenzosyre)
Salpetersyrling
Sitronsyre
Dihydrogensitration
Hydrogensitration
Svovelsyrling
Hydrogensulfittion
Vinsyre (2,3-dihydroksybutandisyre, L-tartarsyre)
Hydrogentartration
Basekonstanter () i vannløsning ved 25 °C
Navn
Formel
Acetation
Ammoniakk
Metylamin
Dimetylamin
Trimetylamin
Etylamin
Dietylamin
Trietylamin
Fenylamin (Anilin)
Pyridin
Hydrogenkarbonation
Karbonation
Syre-base-indikatorer
Indikator
Fargeforandring
pH-omslagsområde
Metylfiolett
gul-fiolett
0,0–1,6
Tymolblått
rød-gul
1,2–2,8
Metyloransje
rød-oransje
3,2–4,4
Bromfenolblått
gul-blå
3,0–4,6
Kongorødt
fiolett-rød
3,0–5,0
Bromkreosolgrønt
gul-blå
3,8–5,4
Metylrødt
rød-gul
4,8–6,0
Lakmus
rød-blå
5,0–8,0
Bromtymolblått (BTB)
gul-blå
6,0–7,6
Fenolrødt
gul-rød
6,6–8,0
Tymolblått
gul-blå
8,0–9,6
Fenolftalein
fargeløs-rosa
8,2–10,0
Alizaringul
gul-lilla
10,1–12,0
Sammensatte ioner
Navn
Formel
Navn
Formel
Acetat, etanat
Jodat
Ammonium
Karbonat
Arsenat
Klorat
Arsenitt
Kloritt
Borat
Nitrat
Bromat
Nitritt
Fosfat
Perklorat
Fosfitt
Sulfat
Hypokloritt
Sulfitt
Massetetthet og konsentrasjon til noen væsker
Navn
Formel
Masseprosent konsentrert løsning
Massetetthet (g/mL)
Konsentrasjon (mol/L)
Saltsyre
37
1,18
12,0
Svovelsyre
98
1,84
17,8
Salpetersyre
65
1,42
15,7
Eddiksyre
96
1,05
17,4
Ammoniakk
25
0,88
14,3
Vann
100
1,00
55,56
Stabile isotoper for noen grunnstoffer
Grunnstoff
Isotop
Relativ forekomst (%) i jordskorpen
Hydrogen
99,985
0,015
Karbon
98,89
1,11
Nitrogen
99,634
0,366
Oksygen
99,762
0,038
0,200
Silisium
92,23
4,67
3,10
Svovel
95,02
0,75
4,21
0,02
Klor
75,77
24,23
Brom
50,69
49,31
Løselighetstabell for salter i vann ved 25 °C
U (gulhvitt)
U (hvitt)
U (gult)
U (rødt)
U (lysgult)
U (svart)
–
U (svart)
T (hvitt)
R (hvitt)
R (hvitt)
–
–
R (lysgult)
U (hvitt)
U (hvitt)
R (hvitt)
R (hvitt)
L (hvitt)
L (hvitt)
U (hvitt)
U (gult)
L (lysgult)
R (hvitt)
L (hvitt)
T (hvitt)
U (hvitt)
L (hvitt)
L (hvitt)
U (hvitt)
T (gult)
L (hvitt)
T (hvitt)
U (hvitt)
T (hvitt)
T (hvitt)
L (grønt)
L (grønt)
U* (grønt)
U (gulbrunt)
–
U (svart)
U (blått)
U (svart)
L (blått)
L (gulgrønt)
L (grønt)
U (grått)
U (brunt)
L (grått)
U (svart)
U (grønt)
U (svart)
L (grønt)
R (brunt)
R (brunt)
–
U (gult)
–
U (rødbrun)
U (brunt)
U (svart)
L (brunt)
U (hvitt)
U (hvitt)
U (gul)
U (rød)
U (grønn)
–
R (svart)
–
U (gulhvitt)
T (hvitt)
L (hvitt)
–
U (rød)
U (rødt)
U (rødt)
U (hvitt)
U (svart)
R (hvitt)
L (hvitt)
L (hvitt)
U (hvitt)
L (gult)
L (hvitt)
U (hvitt)
U (hvitt)
R (hvitt)
L (hvitt)
L (gulbrun)
L (grønt)
U (grønt)
U (rødbrunt)
L (svart)
U (svart)
U (grønt)
U (svart)
L (grønt)
T (hvitt)
T (hvitt)
U (hvitt)
U (gult)
U (gult)
U (gult)
U (hvitt)
U (svart)
U (hvitt)
R (hvitt)
R (hvitt)
U (hvitt)
–
R (gulrød)
U (hvit)
U (hvitt)
U (brunt)
R (hvitt)
R (hvitt)
R (hvitt)
–
L (gulbrunt)
R (gulrød)
U (hvitt)
U (hvitt)
U (svart)
R (hvitt)
L (hvitt)
L (hvitt)
U (hvitt)
U (gult)
L (hvitt)
U (hvitt)
U (hvitt)
U (hvitt)
L (hvitt)
U = uløselig. Det løses mindre enn 0,01 g av saltet i 100 g vann.
U* = Det dannes et uløselig blandingssalt av og .
T = tungtløselig. Det løses mellom 0,01 og 1 g av saltet i 100 g vann.
L = lettløselig. Det løses mer enn 1 g av saltet per 100 g vann.
– = ukjent forbindelse, eller forbindelsen dannes ikke ved utfelling.
Linstrom, P. J. & Mallard, W. G. (Red.). NIST Chemistry WebBook: NIST Standard Reference Database Number 69, National Institute of Standards and Technology. https://doi.org/10.18434/T4D303
Prohaska, T., Irrgeher, J., Benefield, J., Böhlke, J., Chesson, L., Coplen, T., Ding, T., Dunn, P., Gröning, M., Holden, N., Meijer, H., Moossen, H., Possolo, A., Takahashi, Y., Vogl, J., Walczyk, T., Wang, J., Wieser, M., Yoneda, S., … Meija, J. (2022). Standard atomic weights of the elements 2021 (IUPAC Technical Report). Pure and Applied Chemistry, 94(5), 573–600. https://doi.org/10.1515/pac-2019-0603