Personbiler per 1000 innbyggere modell
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
3 av 5 deloppgaver kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ifølge data fra Statistisk årbok kan antall registrerte personbiler per 1000 innbyggere i Norge i perioden 1985 – 2005 uttrykkes ved funksjonen
der er antall år etter 1985.
I 1991 var det 4 500 000 innbyggere i Norge.
Hvor mange registrerte personbiler var det i Norge i 1991?
Tegn en skisse av grafen til .
Bruk grafen til til å finne interessante egenskaper for .
Når øker antall registrerte personbiler per 1000 innbyggere med 6 per år?
Gjennomsnittet til funksjonen i intervallet er , der er arealet avgrenset av grafen til , -aksen og linjene og .
Finn gjennomsnittlig antall registrerte personbiler per 1000 innbyggere i perioden 1985 – 2005.
Fasit
Se skisse i løsningsforslaget.
er økende i hele perioden, med sterkest vekst omkring år 2000.
(dvs. i 1997 og i 2003)
LøsningsforslagKI-generert
Vi setter (1991 er år etter 1985) inn i modellen:
Se linje 2 i CAS-utklippet.

Dette betyr at det i 1991 var omtrent personbiler per innbyggere. Siden Norge hadde innbyggere, altså tusen, blir antall registrerte personbiler
Det var altså omtrent registrerte personbiler i Norge i 1991.
Vi lar og tegner grafen til på i GeoGebra:

Grafen viser at er positiv i hele intervallet, stiger fra en verdi nær ved til et toppunkt (markert i grått) ved der , og deretter avtar mot . Den røde stiplede linja er , med skjæringspunkter (grønne) ved og (brukes i d)).
Siden for alle , er voksende i hele perioden 1985–2005 — antall personbiler per 1000 innbyggere gikk altså aldri ned.
Grafen til viser videre at veksten ikke er jevn:
- For er økende, som betyr at er konveks (vekstfarten øker) — bilholdet vokser stadig raskere.
- Ved (år ) har sitt toppunkt, med . Dette er også vendepunktet til — punktet der veksten er raskest, med omtrent flere personbiler per 1000 innbyggere per år.
- For er avtakende, som betyr at er konkav (vekstfarten avtar) — bilholdet fortsetter å øke, men stadig saktere.
Dette stemmer med en typisk logistisk vekstmodell: en S-formet kurve som starter med lav vekst, tar av og vokser raskt rundt vendepunktet, og flater deretter ut mot en øvre grense.
Vi skal finne slik at . Fra grafen i b) ser vi at den horisontale linja skjærer i to punkter, siden først øker og så avtar med et toppunkt på .
Løser i CAS (linje 4 i utklippet under):

Dette gir
Siden er antall år etter 1985, svarer dette til . Det stemmer med grafen i c): veksten passerer personbiler per 1000 innbyggere per år på vei opp mot toppen i 2000, og igjen på vei ned mot 2005.
Gjennomsnittlig funksjonsverdi til på er
Regner det bestemte integralet i CAS (linje 5 og 6 i utklippet):

I perioden 1985–2005 var det i gjennomsnitt omtrent registrerte personbiler per 1000 innbyggere i Norge.