I trekant $ACD$ kjenner vi de to sidene $AD=362\mathrm{m}$ og $DC=498\mathrm{m}$, og vinkelen mellom dem, $D=95°$. Da bruker vi cosinussetningen til å finne den motstående siden $AC$:

Svar: $\underline{\underline{AC\approx 641\mathrm{m}}}$, som stemmer med det vi skulle vise.

I trekant $ACD$ bruker vi sinussetningen til å finne vinkel $DCA$, siden vi nå kjenner alle tre sidene og vinkel $D$:

(Løsningen med den stumpe vinkelen, $180°-\mathrm{34,3}°=\mathrm{145,7}°$, er ikke mulig, siden vinkelsummen i trekant $ACD$ da ville blitt større enn $180°$ sammen med $D=95°$.)

Svar: $\underline{\underline{\angle DCA\approx \mathrm{34,3}°}}$

Hele vinkelen i punkt $C$ i firkanten er $\angle DCB=139°$. Denne vinkelen er delt av diagonalen $AC$ i to deler, $\angle DCA$ og $\angle ACB$:

I trekant $ABC$ kjenner vi nå $AC\approx \mathrm{640,7}\mathrm{m}$, $AB=761\mathrm{m}$ og vinkel $\angle ACB\approx \mathrm{104,7}°$. Sinussetningen gir

Den stumpe løsningen $180°-\mathrm{54,5}°=\mathrm{125,5}°$ er ikke mulig her heller, siden $B+\angle ACB$ da ville blitt større enn $180°$.

Svar: $\underline{\underline{B\approx \mathrm{54,5}°}}$

I trekant $ABC$ er den siste vinkelen, $\angle BAC$, gitt ved vinkelsummen:

Sinussetningen gir nå siden $BC$:

Omkretsen av firkanten $ABCD$, altså hele løypa, er summen av de fire sidene:

Svar: $\underline{\underline{\text{Du har løpt ca. }1900\mathrm{m}}}$