Vi fyller ut regnearket med verdiene fra tabellen i kolonne B, og bruker formler i kolonne C (relativ frekvens) og kolonne D (kumulativ relativ frekvens).

Totalt antall personer i Norge 1. januar 2017:

Relativ frekvens i celle C2 beregnes med formelen =B2/$B$9, der $B$9 er sumcellen (absolutt referanse). Formelen kopieres ned for alle intervaller.

Kumulativ relativ frekvens i celle D2 er =C2, og i D3 og nedover brukes =D2+C3 (løpende sum). Alternativt kan man bruke =SUM($B$2:B2)/$B$9.

Den ferdige tabellen ser slik ut:

Vi leser av kumulativ relativ frekvens for intervallet $\langle 75, 90 \rangle$, som er det siste intervallet som slutter under 90 år.

$\underline{\underline{99{,}15 \,\%}}$ av befolkningen var under 90 år.

Medianen er den verdien som deler befolkningen i to like store halvdeler, altså der den kumulative relative frekvensen passerer $50 \,\%$.

Fra tabellen ser vi:

• Etter $\langle 0, 15 \rangle$: kumulativ frekvens $= 17{,}83 \,\%$ (under $50 \,\%$)
• Etter $\langle 15, 25 \rangle$: kumulativ frekvens $= 30{,}54 \,\%$ (under $50 \,\%$)
• Etter $\langle 25, 45 \rangle$: kumulativ frekvens $= 57{,}76 \,\%$ (over $50 \,\%$)

Den kumulative frekvensen passerer $50 \,\%$ inne i intervallet $\langle 25, 45 \rangle$.

Medianen finner vi i intervallet $\underline{\underline{\langle 25, 45 \rangle}}$.

Stian antar at alderen er jevnt fordelt innenfor hvert intervall. Da kan vi beregne antall personer i alderen $\langle 25, 30 \rangle$ som en forholdsmessig andel av intervallet $\langle 25, 45 \rangle$:

Antall personer under 25 år:

Antall personer under 30 år:

Stians påstand er $\underline{\underline{1\,963\,775}}$ personer under 30 år.

Antakelsen han har gjort er at alderen er jevnt fordelt innenfor hvert aldersintervall, slik at man kan bruke en forholdsmessig andel av intervallet $\langle 25, 45 \rangle$ til å estimere antallet i $\langle 25, 30 \rangle$.