Av Faradays lov er $\epsilon =-{\displaystyle \frac{\mathrm{d}\mathrm{\Phi }}{\mathrm{d}t}}$, så arealet under spenningsgrafen er lik endringen i fluks: $\int \epsilon \mathrm{d}t=-\mathrm{\Delta }\mathrm{\Phi }$. Mens magneten nærmer seg, øker fluksen fra null til en største verdi. Når den faller bort, minker fluksen fra den samme største verdien til null. Endringene er like store med motsatt fortegn, så A1 og A2 er like store (påstand 1 er riktig). A2 er høyere og smalere fordi magneten har større fart. Arealene har enheten $\mathrm{Vs}=\mathrm{Wb}$ og gir fluksendringen, ikke den induserte spenningen, så påstand 2 er feil.