Før sløyfa kommer inn i feltet, faller den fritt $h=20\mathrm{c}\mathrm{m}$. Energibevaring gir farten når den nederste sidekanten når feltet:

Når den nederste sidekanten beveger seg inn i feltet, øker den magnetiske fluksen gjennom sløyfa. Den nederste lederen skjærer feltlinjene, og det induseres en spenning

Den induserte spenningen driver en strøm rundt sløyfa:

Den nederste sidekanten fører denne strømmen gjennom magnetfeltet og får en magnetisk kraft. Etter Lenz’ regel motvirker kraften bevegelsen, så den peker oppover:

Tyngden er

De to kreftene er nesten like store. Kraftsummen er bare $\mathrm{0,01}\mathrm{N}$ nedover, så sløyfa akselererer nesten ikke mens den går inn i feltet. De loddrette sidekantene som er kommet inn i feltet, får krefter som er like store og motsatt rettet (horisontalt). Disse opphever hverandre og er ikke tegnet.

Idet sløyfa kommer inn i feltet er strømmen $I={\displaystyle \frac{\epsilon }{R}}=\underline{\underline{\mathrm{4,8}\mathrm{A}}}$ (fra b).

Fluksen ut av papiret øker. Etter Lenz’ regel går den induserte strømmen slik at magnetfeltet fra strømmen peker inn i papiret inne i sløyfa. Det gir strøm med klokka, sett fra oss. I den nederste sidekanten går strømmen da mot venstre. Det stemmer med at ${\overrightarrow{F}}_B=I\overrightarrow{l}\times \overrightarrow{B}$ peker oppover.

Kraftsummen er nesten null, så farten er nesten konstant mens sløyfa går inn. Farten nærmer seg grensefarten der $F_B=G$:

Strømmen holder seg derfor på omtrent $\mathrm{4,8}$–$\mathrm{4,9}\mathrm{A}$ hele veien inn.

Når sløyfa er helt inne i feltet, er fluksen gjennom sløyfa konstant. Det induseres ingen spenning, og $\underline{\underline{I=0}}$. Da virker det heller ingen magnetisk kraft, så sløyfa faller fritt med akselerasjonen $g$.

Idet sløyfa går ut av feltet: Feltet er $40\mathrm{c}\mathrm{m}$ høyt, så sløyfa faller fritt i $20\mathrm{c}\mathrm{m}$ mens den er helt inne. Den starter med farten $\mathrm{2,0}\mathrm{m}/\mathrm{s}$:

Nå er det den øverste sidekanten som skjærer feltlinjene:

Hvis vi ser bort fra den lille fartsøkningen på vei inn, og regner med fritt fall fra $\mathrm{1,98}\mathrm{m}/\mathrm{s}$, får vi $v=\mathrm{2,80}\mathrm{m}/\mathrm{s}$ og $I=\mathrm{6,8}\mathrm{A}$. Forskjellen ligger innenfor nøyaktigheten i de oppgitte verdiene.

Fluksen ut av papiret avtar. Den induserte strømmen prøver å opprettholde fluksen og lager et felt ut av papiret inne i sløyfa. Det gir strøm mot klokka. Den magnetiske kraften på den øverste sidekanten er nå $F_B=IlB=\mathrm{0,69}\mathrm{N}$ oppover, altså større enn tyngden. Sløyfa bremses derfor mens den går ut, og strømmen avtar til omtrent $\mathrm{6,3}\mathrm{A}$ idet sløyfa er helt ute.

Bevegelsen har fire faser:

Fritt fall ($0$–$\mathrm{0,20}\mathrm{s}$): Farten øker lineært med stigningstall $g$ til $\mathrm{1,98}\mathrm{m}/\mathrm{s}$.

På vei inn ($\mathrm{0,20}$–$\mathrm{0,30}\mathrm{s}$): $F_B$ er nesten lik $G$, så farten er nesten konstant. Den øker bare svakt mot grensefarten $\mathrm{2,0}\mathrm{m}/\mathrm{s}$. Denne fasen varer omtrent ${\displaystyle \frac{\mathrm{0,20}\mathrm{m}}{\mathrm{2,0}\mathrm{m}/\mathrm{s}}}=\mathrm{0,10}\mathrm{s}$.

Helt inne ($\mathrm{0,30}$–$\mathrm{0,39}\mathrm{s}$): Det går ingen strøm, og sløyfa faller fritt. Farten øker igjen lineært med stigningstall $g$, til omtrent $\mathrm{2,8}\mathrm{m}/\mathrm{s}$.

På vei ut ($\mathrm{0,39}$–$\mathrm{0,46}\mathrm{s}$): $F_B>G$, så farten avtar. Den magnetiske kraften er proporsjonal med farten, så nedbremsingen blir svakere etter hvert. Kurven er krum og flater ut mot grensefarten. Sløyfa er helt ute med farten omtrent $\mathrm{2,6}\mathrm{m}/\mathrm{s}$.

Grafen under er tegnet ved å løse bevegelseslikningen $ma=mg-{\displaystyle \frac{B^2{l}^{2}v}{R}}$ numerisk i fasene der sløyfa er på vei inn eller ut av feltet, og $a=g$ ellers: