Fotoelektrisk effekt er at elektroner blir slått løs fra en metalloverflate når den blir belyst med elektromagnetisk stråling med høy nok frekvens.

Einstein forklarte fenomenet med at lyset består av fotoner med energi $E=hf$. Ett foton gir all energien sin til ett elektron. Elektronet blir slått løs bare hvis fotonenergien er minst like stor som løsrivingsarbeidet $W$ for metallet, og overskuddet blir kinetisk energi:

Dette forklarer det vi observerer:

• Under grensefrekvensen $f_0=W/h$ blir ingen elektroner slått løs, uansett hvor sterkt lyset er.
• Sterkere lys (flere fotoner) gir flere løsrevne elektroner, men ikke større maksimal kinetisk energi.
• Høyere frekvens gir større maksimal kinetisk energi.
• Elektronene blir slått løs med én gang, uten tidsforsinkelse.

Bølgemodellen for lys kan ikke forklare disse observasjonene, så fotoelektrisk effekt viser at lys også har partikkelegenskaper.

Fluksen gjennom spolen er størst når spolens plan står vinkelrett på magnetfeltet, slik som i figuren:

I figuren er fluksen gjennom spolen størst. Når spolen dreies litt videre om akslingen, blir vinkelen mellom feltet og normalen til spolen større, og fluksen avtar — uansett hvilken vei spolen dreies. Etter Lenz’ lov gir den induserte strømmen et magnetfelt som motvirker at fluksen avtar, altså et felt inn i papiret inne i spolen. Det gir strøm med klokka sett fra samme side som i figuren. Det er ikke viktig å vite hvilken vei spolen dreies, fordi fluksen avtar i begge tilfeller.

Propellen gjør $f=5\mathrm{H}\mathrm{z}$, så vinkelfarten er $\omega =2\pi f=10\pi {\mathrm{s}}^{-1}$. Med $\mathrm{\Phi }=BA\cos (\omega t)$ gir Faradays lov

Maksimalverdien er

Ballen har bare tyngdekraften som virker på seg, så den horisontale farten er konstant og den vertikale akselerasjonen er $g$ nedover. Vi velger positiv retning oppover og origo på underlaget. Den vertikale posisjonen er

Ballen lander ved $t=\mathrm{1,0}\mathrm{s}$, så $y=0$:

Horisontalt er farten konstant: