Vi legger temperaturdataene fra by A inn i et regneark og bruker funksjonene for gjennomsnitt og standardavvik.

Datamaterialet for by A:

Vi summerer alle 20 verdiene og deler på antallet:

Regneark-funksjonen for standardavvik (utvalg) gir:

Gjennomsnittstemperaturen i by A er $\underline{\underline{19{,}9 \degree\mathrm{C}}}$, og standardavviket er $\underline{\underline{1{,}71 \degree\mathrm{C}}}$.

Vi sammenligner de to byene:

By B har et litt høyere gjennomsnitt ($20{,}8 \degree\mathrm{C}$ mot $19{,}9 \degree\mathrm{C}$), men standardavviket er dobbelt så stort ($3{,}4$ mot $1{,}71$).

Et stort standardavvik betyr at temperaturen varierer mye fra år til år. I by B er det altså mye mer usikkert hva slags vær man kan forvente 30. juni.

Et lite standardavvik betyr at temperaturen er stabil og forutsigbar. I by A har det nesten alltid vært rundt $20 \degree\mathrm{C}$ – temperaturen har sjelden ligget langt unna gjennomsnittet.

Rådet til arrangørene er å legge arrangementet til by A. Selv om by B i gjennomsnitt er litt varmere, er by A langt mer forutsigbart. Med et standardavvik på bare $1{,}71 \degree\mathrm{C}$ kan arrangørene stole på at det vil være rundt $20 \degree\mathrm{C}$ også neste år. I by B er risikoen for et kaldt arrangement mye større.