Antall delinger og datterceller. I mitosen deler kjernen og cella seg én gang, og resultatet er to datterceller. I meiosen kommer det to delinger etter hverandre, meiose I og meiose II, uten at DNA-et kopieres mellom dem. Resultatet er fire celler.

Kromosomtall. DNA-et kopieres én gang før begge delingene. I mitosen blir søsterkromatidene i hvert kromosom skilt fra hverandre, og hver dattercelle får samme kromosomtall som morcella. En diploid celle gir altså to diploide celler. I meiosen blir de homologe kromosomene skilt fra hverandre i den første delingen. Kromosomtallet blir dermed halvert, og en diploid celle gir fire haploide celler. Det er nødvendig for at kromosomtallet skal holde seg konstant fra generasjon til generasjon, siden det dobles igjen ved befruktningen.

Genetisk variasjon. Mitosen gir datterceller som er genetisk like morcella og like hverandre. I meiosen legger de homologe kromosomene seg parvis inntil hverandre i profase I og bytter biter av DNA ved overkrysning. I metafase I stiller kromosomparene seg dessuten opp tilfeldig, slik at hvert par fordeles uavhengig av de andre. De fire cellene blir derfor genetisk ulike både hverandre og morcella.

Forskjellene henger sammen med funksjonen: mitose brukes til vekst, reparasjon og ukjønnet formering, mens meiose lager kjønnsceller.