Næringskjede og biomassepyramide fra feltarbeidet
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
Skisser en næringskjede med fire ledd. Bruk artsnavn fra feltarbeidet ditt.
Tegn den tilhørende biomassepyramiden, og forklar hvorfor den har denne formen.
Fasit
1) Eksempel fra fjæra: blæretang → buttstrandsnegl → strandkrabbe → gråmåke.
2) Pyramiden er bredest nederst (blæretang) og smalest øverst (gråmåke). Bare en liten del av energien går videre til neste trofiske nivå. Resten brukes i celleåndingen og tapes som varme, eller går til nedbryterne. Derfor kan hvert nivå opprettholde mindre biomasse enn nivået under.
LøsningsforslagKI-generert
Svaret avhenger av feltarbeidet ditt. Her er et eksempel fra fjæra:
blæretang → buttstrandsnegl → strandkrabbe → gråmåke
Blæretang er produsent. Buttstrandsneglen beiter på tang og er primærkonsument. Strandkrabben spiser snegler og er sekundærkonsument. Gråmåken spiser krabber og er tertiærkonsument. Pilene går fra den som blir spist, til den som spiser.
Biomassepyramiden for næringskjeden:
Hvert trofisk nivå har mindre biomasse enn nivået under. Det skyldes at bare en liten del av energien, ofte rundt 10 %, går videre fra ett nivå til det neste. Mye av energien brukes i celleåndingen og går tapt som varme. Noe av biomassen blir ikke spist, og noe blir ikke fordøyd. Den går til nedbryterne i stedet. Med mindre energi tilgjengelig kan hvert nivå bare bygge opp og opprettholde mindre biomasse. Derfor blir pyramiden smalere oppover. Det er også grunnen til at næringskjeder sjelden har mer enn fire–fem ledd.