Menneskelig aktivitet og artsmangfold i fjæresonen
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Forskere definerte sonen mellom høyeste og laveste vannstand som «fjæresonen», og de undersøkte hvordan menneskelig aktivitet påvirket artsmangfoldet der. Forskerne målte graden av påvirkning ved å telle hvor mange personer de observerte per time på hver lokalitet (lokalitet 1, 2 og 3), og de brukte ruteanalyser til å undersøke artsmangfoldet (se figur 1).
Tabell 1 viser registreringene forskerne gjorde på de tre lokalitetene.
| Lokalitet 1 | Lokalitet 2 | Lokalitet 3 | |
|---|---|---|---|
| Menneskelig aktivitet (gjennomsnittlig antall personer observert per time) | 2,2 | 17,6 | 34,6 |
| Antallet algearter | 28 | 28 | 27 |
| Antallet dyrearter | 53 | 31 | 25 |
| Biomassen av algene (g/m²) | 16,0 | 28,1 | 39,7 |
| Antallet individer av alger (N/m²) | 26,6 | 15,3 | 10,6 |
| Biomassen av dyrene (g/m²) | 2,0 | 1,6 | 0,9 |
| Antallet individer av dyr (N/m²) | 27,5 | 14,8 | 10,8 |
Foreslå hvordan forskerne utførte ruteanalyser for å kartlegge artsmangfoldet på hver lokalitet.
Skisser en biomassepyramide for hver lokalitet, og sammenlign informasjonen biomassepyramidene gir om lokalitetene.
Før de observerte og målte, formulerte forskerne følgende hypotese:
Høy menneskelig aktivitet reduserer artsmangfoldet i fjæra.
Vurder om de tilgjengelige dataene (tekst, tabell og figur) støtter hypotesen.
Fasit
Legge ut mange like store ruter (f.eks. ) tilfeldig eller langs transekter fra flomål til fjæremål, på samme måte og ved lavvann på alle lokalitetene. I hver rute artsbestemmes og telles alger og dyr, og biomassen måles per .
Alger (produsenter) nederst og dyr (konsumenter) øverst: 16,0 og 2,0 (lokalitet 1), 28,1 og 1,6 (lokalitet 2), 39,7 og 0,9 (lokalitet 3). Med økende menneskelig aktivitet blir basen bredere og toppen smalere: dyrebiomassen utgjør , og av algebiomassen.
Dataene støtter hypotesen for dyr (53, 31 og 25 dyrearter), men ikke for alger (28, 28 og 27 algearter). Bare tre lokaliteter, én per aktivitetsnivå, og mulige andre forskjeller mellom lokalitetene gjør støtten svak.
LøsningsforslagKI-generert
Forskerne kan legge ut en ramme med kjent areal, for eksempel . Fjæresonen endrer seg fra flomål ned mot fjæremål. Derfor bør rutene legges langs transekter på tvers av fjæresonen, med fast avstand mellom rutene, eller tilfeldig innenfor fjæresonen.
I hver rute artsbestemmer de alle alger og dyr og teller antall individer. Algene og dyrene kan samles inn, tørkes og veies for å finne biomassen. Tallene regnes om til per , slik tabellen viser.
Antall arter på lokaliteten er alle ulike arter funnet i rutene til sammen. For å få representative tall må de bruke mange ruter og samme metode på alle lokalitetene: like mange ruter, samme rutestørrelse, ved lavvann og på samme tid av året.
Vi forenkler og lar algene være produsenter og dyrene konsumenter. Dyrebiomassen som andel av algebiomassen er
Alle tre er vanlige pyramider med størst biomasse hos produsentene. Det passer med at mye energi går tapt fra ett trofisk nivå til det neste.
Fra lokalitet 1 til 3 øker algebiomassen, mens dyrebiomassen avtar. Pyramiden blir bredere nederst og smalere øverst. Ved høy menneskelig aktivitet er det altså mindre dyrebiomasse i forhold til algebiomassen. Færre beitende dyr kan gjøre at algene får vokse seg store. Samtidig blir det færre algeindivider, så hvert individ er i snitt tyngre.
En biomassepyramide viser bare biomassen på ett tidspunkt. Den sier ikke noe direkte om produksjon eller om hvor mange arter som finnes.
Data som støtter hypotesen: Den menneskelige aktiviteten øker fra 2,2 til 17,6 og 34,6 personer per time. Samtidig synker antallet dyrearter fra 53 til 31 og 25, altså til under halvparten. Også antallet dyreindivider (27,5 → 14,8 → 10,8 per ) og dyrebiomassen (2,0 → 0,9 ) går ned. Det totale artsantallet går ned fra 81 til 59 og 52. Tråkk, innsamling av skjell og snegler og annen uro kan forklare dette.
Data som svekker hypotesen: Antallet algearter er nesten likt (28, 28 og 27), og algebiomassen øker. Antallet algeindivider går riktignok ned (26,6 → 10,6 per ), men uten at arter forsvinner. For algene støtter dataene i liten grad hypotesen.
Svakheter ved dataene: Det er bare én lokalitet per aktivitetsnivå. Da kan vi ikke skille virkningen av mennesker fra tilfeldige forskjeller. Teksten sier at lokalitetene hadde samme type fjære og samme tidevannsforskjell. Kartet viser likevel at lokalitetene ligger på ulike steder rundt en bukt, og at noen er mer åpne mot havet enn andre. Bølgeeksponering, forurensning og tilførsel av ferskvann eller næringssalter kan derfor være ulike. Vi vet heller ikke hvor lenge og hvor mange ganger forskerne telte personer. En sammenheng (korrelasjon) viser heller ikke at det er årsak og virkning.
Konklusjon: Dataene støtter hypotesen for dyrene, men ikke for algene. Fordi det bare er tre lokaliteter og andre faktorer ikke er kontrollert, er støtten svak. Flere lokaliteter på hvert aktivitetsnivå vil gi et sikrere svar.