Genlageret er summen av alle allelene i en populasjon. Både genetisk drift og naturlig seleksjon er evolusjonsmekanismer som endrer hvor vanlig hvert allel er.

Likheter. Begge virker på populasjonen, ikke på enkeltindivider. Begge endrer allelfrekvensene fra generasjon til generasjon, og begge kan føre til at et allel forsvinner helt fra genlageret. Begge kan derfor redusere den genetiske variasjonen.

Genetisk drift. Drift er tilfeldige endringer. Hvilke individer som overlever og formerer seg, og hvilke alleler som havner i de gametene som faktisk blir til avkom, er delvis tilfeldig. Drift virker uavhengig av om allelet er gunstig eller ugunstig, og kan derfor fjerne gunstige alleler og gjøre ugunstige alleler vanlige. Effekten blir størst i små populasjoner, der noen få individer utgjør en stor del av genlageret. Flaskehalseffekt og grunnleggereffekt er eksempler.

Naturlig seleksjon. Seleksjon er ikke tilfeldig. Individer med alleler som gir bedre overlevelse og flere avkom i det miljøet de lever i, gir flere kopier av allelene sine videre. Allelfrekvensen endres da systematisk i samme retning så lenge seleksjonspresset varer. Resultatet er at populasjonen blir bedre tilpasset miljøet. Seleksjon kan også bevare variasjon, for eksempel når heterozygoter har en fordel.

Kort sagt: drift er tilfeldighet og merkes mest i små populasjoner, mens seleksjon er miljøet som siler, og er den eneste av de to som gir tilpasning.