Aerob celleånding gir omkring 30–32 ATP per glukosemolekyl. Anaerob celleånding gir netto 2 ATP per glukosemolekyl. Utbyttet ved gjæring er altså bare rundt 6–7 % av det aerobe utbyttet.

Begge prosessene starter med glykolysen i cytoplasmaet. Glukose blir spaltet til to pyrodruesyre/pyruvat, og netto 2 ATP blir dannet ved substratfosforylering. Her stopper den anaerobe celleåndingen.

Ved aerob celleånding blir pyruvat ført inn i mitokondriet, omdannet til acetyl-CoA og brutt helt ned i Krebssyklusen. Karbonet forlater cellen som $\mathrm{C}{\mathrm{O}}_2$. Hydrogen med elektroner blir samlet opp av $\mathrm{N}\mathrm{A}{\mathrm{D}}^{+}$ og FAD og levert til elektrontransportkjeden i den indre mitokondriemembranen. Elektronene går trinnvis nedover kjeden til oksygen, som er den siste elektronmottakeren og danner vann. Energien som blir frigjort underveis, pumper ${\mathrm{H}}^{+}$ ut av matrix og bygger opp en protongradient. Gradienten driver enzymet ATP-syntase, og denne oksidative fosforyleringen gir det meste av ATP-et.

Uten oksygen stopper elektrontransportkjeden opp. NADH må da kvitte seg med elektronene på en annen måte, og cellen reduserer pyruvat til melkesyre/laktat eller til etanol og $\mathrm{C}{\mathrm{O}}_2$. Slik blir $\mathrm{N}\mathrm{A}{\mathrm{D}}^{+}$ regenerert så glykolysen kan fortsette, men gjæringen gir ikke noe ekstra ATP.

Sluttproduktene melkesyre og etanol er fortsatt energirike molekyler. Glukosen er bare delvis oksidert, og det meste av den kjemiske energien sitter igjen i sluttproduktet. Derfor blir energiutbyttet ved anaerob celleånding mye lavere enn ved aerob celleånding.