Energibærere i aerob og anaerob celleånding

Del 1, uten hjelpemidler, med tabeller og vedlegg

Energibærere i aerob og anaerob celleånding

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Beskriv hvilke energibærere som dannes i aerob celleånding, og hvilke energibærere som dannes i anaerob celleånding.

Gjør rede for hva som skjer videre med energibærerne som dannes i krebssyklusen.

Fasit

1) Aerob celleånding: ATP og de reduserte elektronbærerne NADH og FADH2. Anaerob celleånding: ATP og NADH i glykolysen. NADH brukes opp igjen når pyruvat blir til melkesyre eller etanol, så netto energiutbytte er bare ATP.
2) NADH og FADH2 avgir elektroner til elektrontransportkjeden. Energien brukes til å pumpe H+ ut i mellommembranrommet. H+ strømmer tilbake gjennom ATP-syntase, og det dannes ATP. Oksygen tar imot elektronene, og det dannes vann. NAD+ og FAD går tilbake til krebssyklusen. ATP brukes som energi i cellen.

LøsningsforslagKI-generert

I aerob celleånding dannes ATP og de reduserte elektronbærerne NADH og FADH2. Glykolysen i cytosol gir ATP og NADH. Når pyruvat omdannes til acetyl-CoA i mitokondriet, dannes NADH. Krebssyklusen gir NADH, FADH2 og litt ATP. Mest ATP dannes til slutt i den oksidative fosforyleringen.

I anaerob celleånding skjer bare glykolysen. Den gir ATP og NADH. Uten oksygen kan NADH ikke avgi elektronene til elektrontransportkjeden. I stedet gir NADH elektronene til pyruvat, som blir til melkesyre (i muskelceller) eller etanol og CO2 (i gjær). Da blir NADH til NAD+ igjen, og glykolysen kan fortsette. Det eneste energiutbyttet er derfor 2 ATP per glukosemolekyl.

NADH og FADH2 fra krebssyklusen går til elektrontransportkjeden i den indre mitokondriemembranen. Der avgir de elektroner og H+ og blir til NAD+ og FAD. Disse går tilbake til krebssyklusen og kan ta opp nye elektroner.

Elektronene går gjennom proteinene i kjeden. Energien som frigjøres, brukes til å pumpe H+ fra matriks til mellommembranrommet. Da dannes en protongradient. H+ diffunderer tilbake gjennom ATP-syntase, og energien brukes til å lage ATP av ADP og fosfat. Dette kalles oksidativ fosforylering. Til slutt tar oksygen imot elektronene og binder seg til H+, og det dannes vann:

O2+4H++4e−→2H2O

ATP brukes til arbeid i cellen, for eksempel aktiv transport og muskelarbeid. Da spaltes ATP til ADP og fosfat, som kan bygges opp til ATP igjen.

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i biologi. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt