Treningsvaner og behovet for ny idrettshall
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Bruk diagrammet ovenfor til å beskrive treningsvaner gjennom tenårene.
Mira og Per har fått i oppgave av politikerne å vurdere behovet for en ny idrettshall. De har analysert elevers treningsvaner ved hjelp av data fra Ungdata-undersøkelsen 2024, presentert i diagrammet ovenfor. Basert på denne informasjonen, har de laget egne diagrammer som vist nedenfor som grunnlag for sine råd til politikerne.
Argumenter for om modellene Mira og Per lagde er gyldige, og vurder hvem av de to som gir et råd basert på en korrekt modell.
Fasit
Idrettslag synker jevnt gjennom tenårene, treningsstudio øker kraftig og går forbi idrettslag rundt 10. trinn, egentrening ligger stabilt, og annen organisert trening synker.
Per sitt råd er best begrunnet. Mira sitt råd bygger på en feiltolkning av diagrammet.
LøsningsforslagKI-generert
Dette er en åpen oppgave. Nedenfor vises ett godt svar — andre gode og godt begrunnede besvarelser gir også full uttelling.
Vi leser av søylene i diagrammet for hver treningsform, fra 8. trinn til Vg3.
Idrettslag synker jevnt hele veien, fra på 8. trinn til på Vg3.
Treningsstudio øker kraftig, fra på 8. trinn til på Vg3. Rundt 10. trinn passerer treningsstudio idrettslag ( mot ).
Egentrening ligger ganske stabilt gjennom hele perioden, mellom og .
Annen organisert trening synker fra på 8. trinn til på Vg3.
Hovedbildet er at ungdom går bort fra organisert idrett (idrettslag og annen organisert trening) og over til egentrening og treningsstudio etter hvert som de blir eldre.
Mira sitt råd bygger på et linjediagram med tittelen «Nedgang i antall elever som er medlem i idrettslag over tid». Dette er misvisende av to grunner:
- Diagrammet viser ikke en utvikling over tid for samme elever. Det viser forskjellen mellom ulike årstrinn i det samme året (2024) — en 8.-trinnselev i 2024 er ikke den samme personen som en Vg3-elev i 2024.
- Tallene er prosentandeler, ikke antall elever. Mira sitt diagram sier «antall elever» i tittelen, men viser prosent.
Fordi Mira tolker et øyeblikksbilde som en trend over tid, kan hun ikke bruke diagrammet til å forutsi at andelen fortsetter å synke i årene som kommer. Rådet hennes bygger derfor på en feil tolkning av dataene.
Per sitt råd bruker søylediagrammet riktig: det viser at andelen elever som er medlem i idrettslag, er klart høyere på ungdomstrinnet (, og ) enn i videregående skole (, og ). Det er en rimelig konklusjon at en idrettshall er mest brukt hvis den ligger ved ungdomsskolen. Per burde likevel også tenke på hvor mange elever det faktisk går på hver skole (ikke bare prosentandelen), og på at treningsstudio er den treningsformen som vokser mest — det kan også påvirke hva slags hall som trengs.
Konklusjon: Per sitt råd er bedre begrunnet enn Mira sitt, fordi det bruker diagrammet riktig — som en sammenligning mellom årstrinn i samme år — mens Mira sin modell feilaktig framstiller data fra ett år som en utvikling over tid.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 3 poeng
1 poeng: Henter ut noe relevant informasjon.
1 poeng: Forklarer at modellen til Mira viser utvikling over år. 2 poeng: Forklarer at Per sin modell viser sammenheng mellom skoleslag og deltakelse i idrettslag.