Snøskredskolen og helningsvinkel med skistaver
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Kalkulator holder hvis du får oppgitt svaret fra en tidligere deloppgave som ble løst med PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Visste du at du kan bruke skistavene dine for å finne ut hvor bratt terrenget er der du befinner deg?
På nettstedet www.varsom.no beskriver Snøskredskolen en metode for å beregne helningsvinkelen.

- Legg den ene staven ned i fallretningen slik at den lager et tydelig avtrykk i snøen.
- Reis opp staven, og sett spissen ned i snøen i øvre kant av avtrykket.
- Ta den andre staven. Hold stavene mot hverandre som på det andre bildet. La den nederste staven pendle fritt slik at den blir hengende loddrett.
- Senk så stavene til den loddrette staven berører snøen. Merk deg hvor denne staven treffer avtrykket.
- Dersom staven treffer akkurat nederst i avtrykket, har terrenget en helning på .
- Dersom staven treffer utenfor (nedenfor) avtrykket, er terrenget brattere enn .
- Dersom staven treffer avtrykket, er terrenget slakere enn .
- For hver kan du legge til eller trekke fra . Dersom den loddrette staven treffer nedenfor avtrykket er det altså en helning på . Treffer den inn i avtrykket er det en helning på .
De fleste som går toppturer på ski har skistaver som er mellom og lange.
Bruk trigonometri, gjør nødvendige beregninger, og lag en systematisk oversikt som viser hvor nøyaktig denne metoden er.
Fasit
Eksakt sammenheng: , der er stavlengden og er avviket (i samme enhet som ) fra håndtaksavtrykket. Regelen « per » stemmer godt (avvik under ) nær og for staver på , men avviker opptil for staver på eller ved store avvik () fra avtrykket. Se utregning og tabell i løsningsforslaget.
LøsningsforslagKI-generert
Sette opp en modell for metoden
Kall punktet der spissen på stav 1 plantes ned (øvre kant av det opprinnelige avtrykket) for . Stav 1, med lengde , blir stående med tuppen i . Stav 2 (også lengde ) holdes inntil stav 1, og de to stavene senkes sammen til stav 2 — som henger loddrett — akkurat berører snøen, i et punkt . La være punktet der de to stavene møtes hverandre.
Da er (stav 1) og (stav 2, loddrett), så trekanten er likebeint med .

Fordi er loddrett, og skråningen har helningsvinkel mot horisontalen, er vinkelen mellom linja (langs skråningen) og linja (loddrett) lik . Siden trekanten er likebeint med , er vinkelen i den samme som vinkelen i :
Vinkelsummen i en trekant er , så vinkelen i toppunktet blir
Feller vi normalen fra ned på , deles den likebeinte trekanten i to like rettvinklede trekanter, hver med hypotenus og motstående vinkel til halve grunnlinja. Det gir at hele avstanden (langs skråningen, fra til der stav 2 treffer snøen) er
Kontroll mot regelen i oppgaveteksten
Det opprinnelige avtrykket av hele stav 1 har lengde (målt fra ). Når stav 2 treffer akkurat nederst i dette avtrykket, er :
Dette stemmer med regelen: «Dersom staven treffer akkurat nederst i avtrykket, har terrenget en helning på .» Siden er voksende for mellom og , gir et lengre (staven treffer utenfor/nedenfor avtrykket) en brattere helning, og et kortere (staven treffer innenfor avtrykket) en slakere helning — akkurat som de to andre punktene i regelen sier.
Eksakt formel for helningsvinkelen
La være hvor mange centimeter utenfor (, nedover skråningen) eller innenfor () håndtaksavtrykket den loddrette staven treffer snøen. Da er , og
Dette er den eksakte helningsvinkelen. Snøskredskolens regel bruker i stedet den lineære tilnærmingen
altså for hver avvik fra avtrykket.
Hvor nøyaktig er regelen?
Skistaver på topptur er typisk mellom og lange. Vi sammenlikner regelen med den eksakte formelen for begge disse stavlengdene, for avvik fra til (samme område som eksempelet i oppgaveteksten dekker):
| Δs | L = 100 cm | L = 140 cm | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Eksakt θ | Regel | Avvik | Eksakt θ | Regel | Avvik | |
| −20 cm | 23,6° | 24° | +0,4° | 25,4° | 24° | −1,4° |
| −10 cm | 26,7° | 27° | +0,3° | 27,7° | 27° | −0,7° |
| 0 cm | 30,0° | 30° | 0,0° | 30,0° | 30° | 0,0° |
| 10 cm | 33,4° | 33° | −0,4° | 32,4° | 33° | +0,6° |
| 20 cm | 36,9° | 36° | −0,9° | 34,9° | 36° | +1,2° |
| 30 cm | 40,5° | 39° | −1,5° | 37,4° | 39° | +1,6° |
| 40 cm | 44,4° | 42° | −2,4° | 40,0° | 42° | +2,0° |
(«Avvik» er regelens vinkel minus den eksakte vinkelen. er regnet ut med kalkulator for hver rad, for eksempel for og : .)
Drøfting av nøyaktigheten
Tabellen viser at metoden er ganske treffsikker nær referansepunktet på (avvik under for uansett stavlengde i det aktuelle området), men blir merkbart mindre nøyaktig når avviket fra avtrykket blir stort:
- For en kort stav () undervurderer regelen hvor bratt terrenget er når det er en god del brattere enn (regelen viser der terrenget egentlig heller ) — et avvik på nesten . Det er uheldig i skredsammenheng, siden en for lav helningsvinkel kan gi et falskt inntrykk av at terrenget er tryggere enn det er.
- For en lang stav () overvurderer regelen i stedet hvor bratt terrenget er ved store positive avvik, og undervurderer helningen når terrenget er slakere enn .
Alt i alt gir Snøskredskolens enkle regel et godt anslag (innenfor ) for terreng nær - og for staver på rundt -, men den bør brukes med forsiktighet — og gjerne kombineres med et digitalt hjelpemiddel eller en mer nøyaktig måling — når terrenget er markert brattere eller slakere enn , særlig med korte eller lange staver.