Skatt av alminnelig inntekt og minstefradrag i regneark
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Ingen av deloppgavene kan løses helt uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
- Arbeidstakere betaler skatt til kommunen de bor i, til fylket de bor i, og til staten. Skatten til staten kalles fellesskatt.
- Grunnlaget for beregning av skatten er alminnelig inntekt minus et personfradrag på 56 550 kroner.
- Arbeidstakere skal betale 22 % skatt av dette grunnlaget. Skatten blir fordelt på kommuneskatt, fylkesskatt og fellesskatt.
Eva har en alminnelig inntekt på 795 000 kroner. Jan har en alminnelig inntekt på 589 000 kroner.
Lag ett regneark som vist nedenfor. I de hvite cellene skal du skrive inn opplysningene du finner i oppgaveteksten. I de blå cellene skal du sette inn formler. Bruk regnearket til å bestemme samlet skatt for Eva og samlet skatt for Jan.
- Alminnelig inntekt er personinntekt minus ulike fradrag.
- Alle arbeidstakere får et minstefradrag. Minstefradraget er 45 % av personinntekten, men maksimalt 100 800 kroner.
Terje har en personinntekt på 175 000 kroner. Elisabet har en personinntekt på 868 000 kroner. De har ingen andre fradrag enn minstefradraget.
Utvid tabellen i regnearket fra oppgave a) med de to radene som er markert med en rød ramme i regnearket nedenfor, og bruk dette til å bestemme alminnelig inntekt og samlet skatt av alminnelig inntekt for Terje og for Elisabet. Legg inn opplysningene du finner i oppgaveteksten, i de hvite cellene. I de blå cellene skal du sette inn formler.
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Vi lager et regneark med Eva sine og Jan sine opplysninger i hver sin kolonne. I de hvite cellene skriver vi inn alminnelig inntekt og personfradraget på kroner. Grunnlaget for skatteberegningen finner vi ved å trekke personfradraget fra den alminnelige inntekten:
I den nederste tabellen setter vi inn prosentsatsene fra oppgaveteksten (, , og ). Beløpet for hver skatteart finner vi ved å multiplisere grunnlaget (som er en absolutt cellereferanse, siden det ikke skal endre seg når formelen kopieres nedover) med prosentsatsen i samme rad:
Formelen i C9 og D9 kopieres nedover til rad 12, slik at vi også får fylkesskatt, fellesskatt og samlet skatt. Regnearket med formler synlig ser slik ut:
Med tallene satt inn gir formlene disse verdiene:
Samlet skatt av alminnelig inntekt (siste rad) blir dermed kroner for Eva og kroner for Jan.
Vi utvider regnearket med to nye rader øverst: personinntekt og minstefradrag. Minstefradraget er av personinntekten, men aldri mer enn kroner. Dette setter vi opp med MIN-funksjonen, som velger det minste av de to verdiene:
Alminnelig inntekt er personinntekten minus minstefradraget:
Resten av regnearket er bygd opp akkurat som i a): personfradraget trekkes fra den alminnelige inntekten for å finne grunnlaget, og skattebeløpene regnes ut ved å multiplisere grunnlaget med prosentsatsene. Regnearket med formler synlig ser slik ut:
Med tallene satt inn gir formlene disse verdiene:
For Terje er av personinntekten kroner, som er mindre enn maksgrensen på kroner, så minstefradraget hans blir kroner. For Elisabet er av personinntekten kroner, som er langt over maksgrensen, så minstefradraget hennes blir begrenset til kroner. Dette gir alminnelig inntekt på kroner for Terje og kroner for Elisabet, og samlet skatt av alminnelig inntekt på henholdsvis kroner og kroner.