a)
Vi tegner grafen til f(x)=e−2(x−5)2 med GeoGebra. Vendepunktene VP1=(4,e−1/2) og VP2=(6,e−1/2) er markert med grønne punkter.

b)
Vi skal bestemme f′(x) og f′′(x) og vise at
f′′(x)=(x2−10x+24)e−2(x−5)2
Første deriverte — kjerneregelen
Vi skriver f(x)=eu(x) der den indre funksjonen er
u(x)=−2(x−5)2
Den deriverte av den indre funksjonen er
u′(x)=−22(x−5)=−(x−5)
Med kjerneregelen (eu(x))′=u′(x)⋅eu(x) får vi
f′(x)=−(x−5)e−2(x−5)2
Andre deriverte — produktregelen
Vi skriver f′(x)=g(x)⋅h(x) der
g(x)=−(x−5),h(x)=e−2(x−5)2
Produktregelen gir f′′(x)=g′(x)⋅h(x)+g(x)⋅h′(x).
Vi har g′(x)=−1 og h′(x)=−(x−5)e−2(x−5)2 (samme kjerneregel som over), så
f′′(x)=(−1)⋅e−2(x−5)2+(−(x−5))⋅(−(x−5))⋅e−2(x−5)2
=e−2(x−5)2[−1+(x−5)2]
Vi utvider (x−5)2−1=x2−10x+25−1=x2−10x+24 og får
f′′(x)=(x2−10x+24)e−2(x−5)2
som er det vi skulle vise.
Vendepunkter
Vendepunkter oppstår der f′′(x)=0. Siden e−2(x−5)2>0 for alle x, må
x2−10x+24=0
Vi faktoriserer: x2−10x+24=(x−4)(x−6)=0, som gir x=4 eller x=6.
Vi sjekker at f′′ skifter fortegn i begge punktene (fra + til − ved x=4, og fra − til + ved x=6) — begge er altså vendepunkter.
y-koordinatene:
f(4)=e−2(4−5)2=e−21,f(6)=e−2(6−5)2=e−21
Vi kan også bruke CAS til å bekrefte derivasjon og løsning:

Vendepunktene er (4,e−1/2) og (6,e−1/2).
Merk at μ=5 og σ=1, og vendepunktene ligger ved μ−σ=4 og μ+σ=6 — dette er en generell egenskap ved normalfordelingens tetthetsfunksjon.
c)
a=4 og b=6 er x-koordinatene til vendepunktene. Vi skal beregne
P(4<X<6)=2π1∫46e−2(x−5)2dx
Fra CAS-utregningen (linje 5 i skjermbildet over) får vi det eksakte svaret uttrykt med feilfunksjonen erf:
P(4<X<6)=2−erf(−22)+erf(22)=erf(21)≈0,6827
P(4<X<6)≈0,6827
Det betyr at omtrent 68,27% av observasjonene for en normalfordelt variabel med μ=5 og σ=1 faller innenfor ett standardavvik fra gjennomsnittet.