Misvisende linjediagram for e-poster 2P H22

Del 2, alle hjelpemidler

Misvisende linjediagram for e-poster 2P H22

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Linjediagram over antall tusen e-poster sendt per dag i årene 2013, 2015, 2016, 2017, 2018 og 2021, med like lang avstand mellom alle årstallene på førsteaksen

Jens har laget et linjediagram som skal vise hvor mange e-poster som i gjennomsnitt ble sendt hver dag i et firma i årene 2013–2021. Se ovenfor.

Hjelpemiddelkrav: For hånd

Hvorfor er diagrammet misvisende?

Hjelpemiddelkrav: For hånd

Lag et linjediagram du mener er mindre misvisende. Begrunn hvorfor du mener diagrammet ditt illustrerer de gitte opplysningene på en bedre måte.

Jens påstår at antallet e-poster som i gjennomsnitt ble sendt hver dag, økte mest fra 2017 til 2018.

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Vurder om denne påstanden kan være riktig.

Fasit

Tidsaksen har lik avstand mellom årstallene, selv om tidsrommene mellom dem ikke er like lange.

Korrigert diagram med proporsjonal tidsakse, se under

Påstanden stemmer målt i antall

LøsningsforslagKI-generert

I diagrammet står årstallene 2013,2015,2016,2017,2018 og 2021 med like stor avstand mellom seg langs førsteaksen. I virkeligheten er ikke tidsrommene mellom disse årstallene like lange:

IntervallAntall år
2013–20152
2015–20161
2016–20171
2017–20181
2018–20213

Fordi aksen ikke er en riktig tallakse for tid, ser det ut som om e-postmengden vokser i et jevnt tempo fra punkt til punkt. I virkeligheten er for eksempel den siste økningen (fra 2018 til 2021) strukket ut over tre år, men den er tegnet med samme bredde som overgangene som bare gjelder ett år. Diagrammet gir dermed et misvisende inntrykk av hvor raskt antallet e-poster faktisk økte i de ulike periodene.

Vi lager et nytt linjediagram der førsteaksen er en riktig tallakse for årstall, slik at avstanden mellom to årstall på aksen er proporsjonal med hvor mange år som faktisk skiller dem. Andreaksen starter fortsatt på 0, slik som i det opprinnelige diagrammet.

Korrigert linjediagram med proporsjonal tidsakse, som viser at økningen fra 2018 til 2021 i realiteten er slakere enn fra 2017 til 2018

Nå ser vi at linjestykket fra 2018 til 2021 strekker seg over en mye bredere del av aksen enn de andre linjestykkene, siden det dekker tre år. Diagrammet gir dermed et riktigere bilde av hvor bratt økningen faktisk var i de ulike periodene.

Vi leser av (omtrent) følgende verdier fra diagrammet, i tusen e-poster per dag:

År201320152016201720182021
Antall (tusen)10183562108188

Vi regner ut økningen i antall (differansen) mellom hvert par av nabotall, og hvor mange år økningen er fordelt på:

PeriodeØkning (tusen)Antall årØkning per år
2013–201518−10=828/2=4,0
2015–201635−18=17117
2016–201762−35=27127
2017–2018108−62=46146
2018–2021188−108=80380/3≈26,7

Den årlige økningen fra 2017 til 2018 er 46 tusen e-poster, som er klart mer enn i alle de andre periodene — også mer enn gjennomsnittet på ca. 26,7 tusen per år for perioden 2018–2021 (som samlet økte med 80 tusen, men fordelt på tre år). Målt i antall stemmer altså Jens’ påstand: ingen annen ettårsperiode i datamaterialet har en like stor økning som 2017–2018.

Det er verdt å merke seg at vi ikke har egne tall for 2019 og 2020, men siden gjennomsnittet for hele perioden 2018–2021 er godt under 46 tusen per år, støtter datagrunnlaget vi har påstanden.

Absolutt økning er ikke det samme som prosentvis økning. Regner vi i stedet ut hvor mange prosent antallet økte med i hver periode,

35−1818≈94,4%

ser vi at den prosentvis største økningen var fra 2015 til 2016 (≈94,4%), mens økningen fra 2017 til 2018 bare var på 4662≈74,2%. Så om Jens hadde ment «økte mest» i prosent, ville påstanden vært feil — men målt i faktisk antall e-poster stemmer den.

Påstanden stemmer når vi ser på økningen målt i antall (46 000 fra 2017 til 2018).

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i matematikk. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt