Funksjonen $f(x)=-2x+3$ er en lineær funksjon med stigningstall $-2$ og konstantledd $3.$ Grafen er en rett linje som skjærer $y$-aksen i punktet $(0,3)$ og synker $2$ enheter for hver enhet vi går til høyre.

Nullpunktet finner vi ved å sette $f(x)=0$:

Grafen skjærer altså $x$-aksen i punktet $(\mathrm{1,5},0)$.

Vi regner ut leddene hver for seg og følger regnerekkefølgen (parentes, potens, gange/dele, pluss/minus).

Dette er ikke på standardform siden $\mathrm{0,9}<1.$ Vi justerer:

Vi deler gjentatte ganger på $2$ og noterer resten:

Leser vi restene nedenfra og opp:

1) Datamaterialet er $1,6,5,4,3,2,5,5,2,4,2,2,6,4,3,3,5,4,4,5$ ($n=20$ verdier). Vi teller opp hvor mange ganger hver verdi forekommer:

2) Siden $n=20$ er et partall, er medianen gjennomsnittet av den $10.$ og $11.$ verdien i den sorterte rekken. Fra den kumulative frekvensen ser vi at verdi $3$ dekker opp til og med den $8.$ verdien, og verdi $4$ dekker fra den $9.$ til den $13.$ verdien. Både den $10.$ og den $11.$ verdien er altså $\mathrm{4,}$ så

Gjennomsnittet finner vi ved å summere verdi $\times$ frekvens og dele på $n$:

Lykkehjulet er delt inn i $8$ like store felt (hvert på $45°$), fordelt slik: $3$ felt blått, $2$ felt grønt, og $1$ felt hver av rødt, gult og magentarosa. Det gir sannsynlighetene

1) Sannsynligheten for blått eller grønt (disjunkte utfall):

2) Ved to uavhengige snurr kan «én gang gult, én gang grønt» skje på to måter: (gult, så grønt) eller (grønt, så gult).

1) Vi leser av grafen ved $t=2$. Kurven flater gradvis ut (tanken er smalest nederst og videst øverst, så høyden stiger raskere i starten). Ved $t=2$ leser vi av

2) Punktet $(\mathrm{5,8},\mathrm{6,0})$ er markert direkte på grafen. Det betyr at høyden er $\mathrm{6,0}\mathrm{dm}$ etter $\mathrm{5,8}$ minutter. Vi gjør om desimaldelen til sekunder:

Det tar altså $\underline{\underline{5\text{ minutter og }48\text{ sekunder}}}$ før høyden til vannoverflaten er $\mathrm{6,0}\mathrm{dm}.$