Fra etterspørselsfunksjonen $E(p)=6000-4p$ løser vi ut prisen $p$ som funksjon av antall solgte enheter $x=E(p)$:

Inntektsfunksjonen er $I(x)=p\cdot x$, det vil si inntekten ved å selge $x$ enheter til pris $p$:

Vi deriverer:

Vi bruker GeoGebra CAS. Overskuddet er størst når grenseinntekten er lik grensekostnaden, $I^{\prime }(x)=K^{\prime }(x)$.

Fra CAS-linje 5 ser vi at $I^{\prime }(x)=K^{\prime }(x)$ gir $x\approx 2741$.

Tilhørende pris (CAS-linje 7):

Bedriften bør produsere og selge $\underline{\underline{x\approx 2741\mathrm{e}\mathrm{n}\mathrm{h}\mathrm{e}\mathrm{t}\mathrm{e}\mathrm{r}}}$ til en pris på $\underline{\underline{p\approx \mathrm{814,81}\mathrm{kr}}}$ per enhet for å maksimere overskuddet.

Bedriften går i balanse når inntektene er lik kostnadene, $I(x)=K(x)$. Fra CAS-linje 8 (se skjermbilde over) finner vi to balansepunkter:

Vi finner tilhørende priser:

Grafen nedenfor viser inntektsfunksjonen $I(x)$ (blå), kostnadsfunksjonen $K(x)$ (rød) og overskuddsfunksjonen $O(x)=I(x)-K(x)$ (grønn). Bedriften går i balanse ved de to skjæringspunktene mellom $I(x)$ og $K(x)$.

Siden bedriften ønsker å senke prisen (selge flere enheter), er det $p_2\approx \mathrm{229,87}\mathrm{kr}$ som er relevant — lavest mulig pris bedriften kan sette og fortsatt gå i balanse.

Den minste prisen bedriften kan sette for å gå i balanse er $\underline{\underline{p_{\min }\approx \mathrm{229,87}\mathrm{kr}}}$.