Større kapasitet mot basisk side betyr at det er mer av den sure komponenten enn av den basiske. Bufferlikningen gir da $\mathrm{pH}<\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}$. Vi trenger altså en syre med $\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}$ litt over $\mathrm{7,0}$, innenfor $\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}\pm 1$.

${\mathrm{H}}_2\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4^{-}$ har $\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}=\mathrm{7,21}$ (vedlegget). Ved pH 7,0 er ${\mathrm{H}}_2\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4^{-}$ i overskudd i forhold til $\mathrm{H}\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4^{2-}$, og bufferen tåler mest tilsatt base.

${\mathrm{H}}_2\mathrm{C}{\mathrm{O}}_3$ ($\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}=\mathrm{6,35}$) gir overskudd av base ved pH 7,0 og dermed størst kapasitet mot syre. $\mathrm{N}{\mathrm{H}}_4^{+}$ ($\mathrm{9,25}$) og $\mathrm{C}{\mathrm{H}}_3\mathrm{C}\mathrm{O}\mathrm{O}\mathrm{H}$ ($\mathrm{4,76}$) ligger mer enn én enhet fra pH 7,0 og gir ikke en god buffer.