En buffer virker best når $\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}$ for syren ligger nær ønsket pH. Fra vedlegget:

• ${\mathrm{H}}_3\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4$: $\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}=\mathrm{2,16}$
• $\mathrm{C}{\mathrm{H}}_3\mathrm{C}\mathrm{O}\mathrm{O}\mathrm{H}$: $\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}=\mathrm{4,76}$
• $\mathrm{N}{\mathrm{H}}_4^{+}$: $\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}=\mathrm{9,25}$

Bare fosforsyre passer. Saltsyre er en sterk syre og kan ikke gi buffer.

Den basiske komponenten lager vi ved å tilsette fast $\mathrm{NaOH}$ til fosforsyren. Stoffmengden $\mathrm{NaOH}$ må være mindre enn stoffmengden ${\mathrm{H}}_3\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4$:

Bufferlikningen gir forholdet:

Forholdet blir ${10}^{\mathrm{0,24}}\approx \mathrm{1,74}$. Til 1 L fosforsyre (1 mol) tilsetter vi $x$ mol $\mathrm{NaOH}$, slik at ${\displaystyle \frac{x}{1-x}}=\mathrm{1,74}$. Da er $x\approx \mathrm{0,63}$. Vi tilsetter altså omtrent 0,63 mol $\mathrm{NaOH}$ (ca. 25 g). pH kan justeres til slutt med pH-meter.

Sur komponent er fosforsyre, ${\mathrm{H}}_3\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4$. Basisk komponent er dihydrogenfosfationet, ${\mathrm{H}}_2\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4^{-}$:

Kapasiteten mot sur side avhenger av mengden basisk komponent. Den reagerer med tilsatt syre:

Kapasiteten mot basisk side avhenger av mengden sur komponent.

Ønsket pH er 2,4, altså høyere enn $\mathrm{p}{K}_{\mathrm{a}}=\mathrm{2,16}$. Da er det mer ${\mathrm{H}}_2\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4^{-}$ enn ${\mathrm{H}}_3\mathrm{P}{\mathrm{O}}_4$ i bufferen. Bufferen har derfor størst kapasitet mot sur side.