Dag har rett. Etter den generelle relativitetsteorien krummer massen til himmellegemet tidrommet rundt seg, og lyset følger denne krumme geometrien. Ekvivalensprinsippet gir samme konklusjon: i et romskip som akselererer, ser en lysstråle på tvers av romskipet ut til å bøye av, og da må lys også avbøyes i et gravitasjonsfelt. Jo større masse, desto sterkere avbøyning.

Ole tar feil. Lysfarten i vakuum er $c$ for alle observatører som måler lokalt. Avbøyningen endrer retningen til lyset, ikke farten. Et foton kan ikke få større fart slik en ball i fritt fall får.

Kristine har rett. Lys som beveger seg bort fra himmellegemet, går ut av gravitasjonsfeltet og mister energi. Farten er fortsatt $c$, så energitapet viser seg som lavere frekvens ($E=hf$) og lengre bølgelengde: lyset blir rødforskjøvet (gravitasjonell rødforskyvning). Dette henger sammen med at klokker går langsommere nær et massivt legeme. På vei inn mot himmellegemet blir lyset blåforskjøvet like mye, så lys som bare passerer, har samme frekvens langt borte etter passeringen som før.

• Compton sendte røntgenstråling mot et stoff med løst bundne elektroner (grafitt) og målte bølgelengden til strålingen som ble spredt i ulike retninger.
• Den spredte strålingen hadde lengre bølgelengde enn den innkommende, og økningen ble større jo større spredningsvinkelen var. Dette kan ikke bølgemodellen forklare: der svinger elektronene i takt med den innkommende bølgen og sender ut stråling med samme frekvens.
• Forklaringen er at lyset består av fotoner med energi $E=hf$ og bevegelsesmengde $p={\displaystyle \frac{h}{\lambda }}$. Et foton støter mot et elektron som en partikkel mot en annen, og både energi og bevegelsesmengde er bevart i støtet.
• Elektronet får rekyl og kinetisk energi. Fotonet har derfor mindre energi og bevegelsesmengde etter støtet, altså lavere frekvens og lengre bølgelengde. Regningen gir $\mathrm{\Delta }\lambda ={\displaystyle \frac{h}{m_{\mathrm{e}}c}}(1-\cos \theta )$, der $\theta$ er spredningsvinkelen, og dette stemte med målingene.

Comptoneffekten viser at fotoner har bevegelsesmengde og oppfører seg som partikler i støt.

Den horisontale og den vertikale bevegelsen er uavhengige av hverandre. Begge kulene har akselerasjonen $g$ nedover og starter i samme høyde. Tiden fram til landing avhenger derfor bare av den vertikale startfarten. Den horisontale komponenten til B bestemmer bare hvor B lander.

Den vertikale startfarten til B er

Med samme vertikale startfart og samme akselerasjon faller kulene like langt på samme tid. A må derfor kastes rett ned med $\underline{\underline{v_{\text{A}}=\mathrm{5,0}\mathrm{m}/\mathrm{s}}}$.

Det induseres strøm bare når fluksen gjennom lederen endrer seg. Fra $0$ til $\mathrm{0,010}\mathrm{s}$ er lederen utenfor feltet. Fra $\mathrm{0,010}$ til $\mathrm{0,020}\mathrm{s}$ er den på vei inn, og fluksen øker. Fra $\mathrm{0,020}$ til $\mathrm{0,030}\mathrm{s}$ er hele lederen inne i feltet, fluksen er konstant og strømmen null. Fra $\mathrm{0,030}$ til $\mathrm{0,040}\mathrm{s}$ er den på vei ut.

På vei inn flytter lederen seg en sidelengde $L=\mathrm{5,0}\mathrm{c}\mathrm{m}$ på $\mathrm{0,010}\mathrm{s}$:

Kontroll: Lederen er helt inne i feltet i $\mathrm{0,010}\mathrm{s}$, så feltet er $2L=10\mathrm{c}\mathrm{m}$ bredt. Det passer med figuren.

Mens lederen er på vei inn, er det bare den fremre siden som beveger seg i feltet. Den induserte spenningen er $\epsilon =vBL$, og med Ohms lov er $\epsilon =RI$:

Fluksen er $\mathrm{\Phi }=BA$, der $A$ er den delen av kvadratet som er inne i feltet. Når hele kvadratet er inne, er fluksen

Begrunnelse:

• Etter Faradays lov er $|\epsilon |=\left|{\displaystyle \frac{\mathrm{\Delta }\mathrm{\Phi }}{\mathrm{\Delta }t}}\right|$. Der strømmen er null, er fluksen konstant: $\mathrm{\Phi }=0$ før lederen kommer inn, og $\mathrm{\Phi }={\mathrm{\Phi }}_{\text{maks}}$ mens den er helt inne.
• Der strømmen har konstant absoluttverdi, endrer fluksen seg med konstant fart, så grafen er rette linjestykker. Arealet i feltet øker (og senere avtar) jevnt fordi farten er konstant.
• Stigningstallet stemmer: ${\displaystyle \frac{\mathrm{2,0}\cdot {10}^{-5}\mathrm{W}\mathrm{b}}{\mathrm{0,010}\mathrm{s}}}=\mathrm{2,0}\cdot {10}^{-3}\mathrm{V}=RI$.
• Strømmen har motsatt fortegn på vei inn og på vei ut, fordi fluksen øker i det første tidsrommet og avtar i det andre (Lenz’ regel).