Svaret avhenger av hvilket feltarbeid du har gjort. Her er et eksempel fra fjæra. De viktigste abiotiske faktorene der er uttørking ved fjære sjø, bølgeslag, saltholdighet, temperatursvingninger og lys. Merk at blæretang strengt tatt er en brunalge og ikke en ekte plante. Vil du være sikker på å svare med en planteart, kan du bruke en karplante fra samme område, for eksempel bergknapp eller strandnellik, og forklare tilpasningene på samme måte.

Planteart: blæretang. Blæretangen sitter fast på berget med et festeorgan og blir derfor ikke revet løs av bølgene. Selve tangen er seig og bøyelig, så den følger bevegelsene i vannet i stedet for å brekke. Et slimlag på overflaten holder på vann og hindrer uttørking de timene tangen ligger tørt ved fjære sjø. Luftblærene løfter tangen opp mot lyset når det er flo, slik at fotosyntesen går bedre. Blæretangen tåler også store svingninger i temperatur og saltholdighet, og klarer seg derfor høyt oppe i fjæresonen.

Dyreart: fjærerur. Fjæreruren limer seg fast til berget og tåler kraftige bølgeslag. Rundt dyret ligger harde kalkplater. Ved fjære sjø lukker ruren platene tett, slik at den holder på litt vann inni skallet og ikke tørker ut. Skallet demper også temperatursvingninger og skjermer mot sterkt sollys. Ruren filtrerer plankton ut av vannet bare når den er dekket av sjø, og er altså tilpasset å være aktiv i korte perioder.

Tilpasningene forklarer soneringen i fjæra: artene som tåler mest uttørking, lever høyest oppe.