Stigningstallet til kurven viser hvor mye antall individer endrer seg per tidsenhet. Kurven er klart brattest ved tidspunktet B, så endringen i antall individer er størst der.

Ved B er to betingelser oppfylt samtidig. Populasjonen er blitt stor nok til at mange individer kan formere seg, og det er fortsatt god plass og rikelig med mat, vann og skjulesteder. Hvert individ får i gjennomsnitt flere avkom enn det som skal til for å erstatte seg selv, og veksten er tilnærmet eksponentiell.

Ved A er populasjonen liten. Ressursene er rikelige, og hvert individ kan godt få mange avkom, men det er så få individer som formerer seg at antallet nye individer per tidsenhet blir lavt. Kurven er derfor nesten flat i starten.

Ved C nærmer populasjonen seg bæreevnen, som er vist med den stiplede linja. Nå er individene mange, men ressursene er blitt begrensende. Konkurransen om mat og plass øker, og sykdom og predasjon virker sterkere når dyrene lever tett. Slike tetthetsavhengige faktorer gjør at fødselsraten synker og dødsraten stiger, til de er omtrent like store. Nettoveksten blir nær null, og kurven flater ut.