Genetiske fingeravtrykk brukes til å skille individer fra hverandre, og metoden fungerer best i DNA-områder der individene er mest ulike. Område B ligger utenfor genet og er ikke underlagt samme seleksjonspress som selve genet, så variasjonen mellom individer er størst her. Område A er en del av et gen og er mer bevart, fordi mutasjoner der lettere påvirker funksjonen og blir fjernet av naturlig utvalg.