Næringsnett og abiotisk faktor fra feltarbeidet
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
Skisser et næringsnett med artsnavn.
Nevn én av de abiotiske faktorene du målte, og beskriv hvordan én av artene i næringsnettet er tilpasset variasjoner i denne faktoren.
Fasit
1) Eksempel fra fjæra: blæretang og planteplankton er produsenter. Vanlig strandsnegl beiter på blæretang, blåskjell filtrerer planteplankton, strandkrabbe spiser blåskjell og strandsnegl, og ærfugl og gråmåke spiser blåskjell og strandkrabbe.
2) Eksempel: saltholdighet. Blåskjellet lukker skallet når saltholdigheten faller etter regn eller ved lavvann, og unngår dermed å ta opp for mye vann ved osmose.
LøsningsforslagKI-generert
Svaret skal ta utgangspunkt i ditt eget feltarbeid, og artene må navngis. Under er et eksempel fra en undersøkelse i fjæresonen.
Næringsnettet kan skisseres som piler som viser hvilken vei energien og stoffet går:
- blæretang → vanlig strandsnegl → strandkrabbe → gråmåke
- planteplankton → blåskjell → strandkrabbe → gråmåke
- planteplankton → blåskjell → ærfugl
- blæretang → vanlig strandsnegl → ærfugl
Blæretang og planteplankton er produsenter. Strandsnegl og blåskjell er førstehåndsforbrukere, strandkrabbe er andrehåndsforbruker, og gråmåke og ærfugl er toppforbrukere. Nettet blir et næringsnett fordi flere næringskjeder er koblet sammen: både strandkrabbe og ærfugl spiser blåskjell, og gråmåka spiser både strandsnegl og krabbe.
Vi målte saltholdigheten i fjæra med refraktometer. Den varierte mye: lavest i overflatevannet rett etter regn og ved lavvann, høyest på høyvann.
Blåskjellet er tilpasset denne variasjonen. Når saltholdigheten faller, lukker blåskjellet skallet tett igjen med lukkemusklene. Da blir vannet inne i skallet holdt tilbake, og skjellet unngår at ferskvann strømmer inn i cellene ved osmose. Blåskjellet kan holde skallet lukket i flere timer og tåler dermed periodene med brakkvann. Når saltholdigheten stiger igjen, åpner det skallet og filtrerer vann som før.