Grunntrekkene i evolusjonsteorien:

• Individene i en populasjon er ikke like. En del av variasjonen er arvelig, og den oppstår ved mutasjoner og rekombinasjon.
• Det blir født langt flere avkom enn det er mat og plass til. Derfor er det konkurranse om ressursene.
• De individene som har egenskaper som passer best i miljøet, overlever oftere og får flest avkom. Dette er naturlig seleksjon.
• Fordi egenskapene er arvelige, blir de vanligere i neste generasjon. Allelfrekvensene i populasjonen endrer seg over tid.
• Populasjoner som lever atskilt, kan over lang tid bli så forskjellige at de blir egne arter. Alle arter har et felles opphav.

To eksempler på kunnskap teorien bygger på:

Fossiler. Fossilene ligger i bergartslag som kan dateres. De viser at livsformene har endret seg gjennom jordas historie, og at enkle organismer kom før de sammensatte. Overgangsformer som Archaeopteryx, som har trekk fra både krypdyr og fugler, viser hvordan en gruppe kan ha utviklet seg fra en annen.

Sammenligning av DNA og proteiner. Arter vi regner som nært beslektede, har mer like basesekvenser og aminosyresekvenser enn arter som er fjernt beslektede. Alle organismer bruker dessuten den samme genetiske koden. Dette støtter at artene har et felles opphav.

Andre eksempler er homologe organer, som forlemmene hos menneske, flaggermus og hval, og evolusjon vi kan observere i dag, som antibiotikaresistens hos bakterier.