En konkurrerende hemmer ligner på substratet og konkurrerer med det om det aktive setet i enzymet. Ved lav substratkonsentrasjon binder hemmeren seg ofte nok til at reaksjonen går tydelig langsommere enn uten hemmer, men jo mer substrat vi tilsetter, jo oftere vinner substratet konkurransen. Ved høy substratkonsentrasjon er hemmeren utkonkurrert, og reaksjonen når den samme maksimale hastigheten som uten hemmer. Kurven for den hemmede reaksjonen skal derfor starte i origo, stige saktere enn den uhemmede, og til slutt flate ut på samme nivå. Det er figur 4, og D er riktig.

I figur 1 og figur 2 flater den hemmede kurven ut på et lavere nivå enn den uhemmede. Lavere maksimal hastighet passer med en ikke-konkurrerende hemmer, ikke med en konkurrerende. I figur 1 og figur 3 starter den hemmede kurven først ved en substratkonsentrasjon godt over null, altså ingen reaksjon i det hele tatt ved lave substratkonsentrasjoner. Det stemmer ikke med hemming: en hemmer gjør reaksjonen langsommere, den stopper den ikke helt. Figur 3 har riktig maksimalhastighet, men feil start.