Sparing og uttak med geometriske rekker
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Eirik vil spare penger fram til han blir pensjonist. Han ønsker å spare 40 000 kroner i året i 15 år framover. Han planlegger å gjøre sitt første innskudd 1. juli 2018.
Eirik forventer at den årlige avkastningen vil være 5 % i hele perioden.
Sett opp en geometrisk rekke som viser hvor stort beløp Eirik har på kontoen ett år etter siste innbetaling. Bruk CAS til å vise at summen av denne rekken er kroner.
Eirik vurderer tre alternative måter å disponere pengene på.
I resten av oppgaven antar vi at den årlige avkastningen vil være 5 % per år i all framtid.
Hvor stor blir den årlige utbetalingen med alternativ I?
Hvor stor blir den årlige utbetalingen med alternativ II?
Når er kontoen til Eirik tom dersom han følger planen i alternativ III?
Fasit
per år (forskuddsvis annuitet)
per år (evig fond, forskuddsvis)
Kontoen er tom i 2052
LøsningsforslagKI-generert
Første innskudd er 1. juli 2018, siste innskudd er 1. juli 2032 – det er 15 innskudd totalt. Ett år etter siste innbetaling er 1. juli 2033.
Innskuddet fra 1.7.2018 har da stått i 15 år og er vokst til . Innskuddet fra 1.7.2019 har stått i 14 år og er vokst til , og så videre. Innskuddet fra 1.7.2032 har stått i 1 år og er vokst til .
Summen er en geometrisk rekke:
Vi bruker CAS til å beregne summen (linje 2 i utklippet, K0) og får .

Med alternativ I tas beløpet ut i 15 like store beløp, første uttak 1. juli 2033 – samme dato som kapitalen kr er beregnet.
Siden første uttak skjer på kapitalens tidspunkt (forskuddsvis annuitet), er nåverdien av uttakene:
CAS løser likningen (linje 3 i utklippet, AltI) og gir .
Det årlige uttaket med alternativ I er .
Merk: Tolker man «fra og med 2033» som at første uttak skjer ett år etter at kapitalen er på konto (etterskuddsvis), blir kr. Oppgaven sier eksplisitt at første uttak er 1. juli 2033, som er kapitalens tidspunkt, og løsningen over er i tråd med det.
Med alternativ II betales det ut et fast beløp hvert år i all framtid, første gang 1. juli 2033. Kapitalen kr er tilgjengelig samme dag.
Siden første utbetaling skjer på kapitalens tidspunkt (forskuddsvis), er saldoen etter utbetaling . Denne saldoen vokser med 5 % til neste år, og for at fondet skal vare evig må saldoen da igjen være :
Det gir (linje 4 i utklippet, AltII)
Den årlige utbetalingen med alternativ II er (forskuddsvis).
Merk: Hadde første utbetaling skjedd ett år etter kapitalens tidspunkt (etterskuddsvis), ville svaret blitt kr.
Med alternativ III trekker Eirik ut 30 000 kr i 2033, og øker uttaket med 10 % hvert år. Kontoen vokser med 5 % per år. Vi simulerer saldoen år for år:
| År | Saldo før uttak | Uttak | Saldo etter uttak × 1,05 |
|---|---|---|---|
| 2033 | 906 299,67 | 30 000 | 920 114,65 |
| 2034 | 920 114,65 | 33 000 | 931 470,39 |
| … | … | … | … |
| 2051 | 194 540,43 | 166 797,52 | 29 130,05 |
| 2052 | 29 130,05 | 183 477,27 | — |
I 2052 er saldoen 29 130 kr, mens planlagt uttak er 183 477 kr. Kontoen har ikke nok penger til å gjennomføre uttaket — kontoen er tom i 2052.