Bedriften har overskudd når inntektene er større enn kostnadene, det vil si når $I(x)>K(x)$.

Fra grafen ser vi at den røde grafen $I$ ligger over den blå grafen $K$ mellom skjæringspunktene $A$ og $C$. Vi leser av at $A$ ligger ved $x=100$ og $C$ ved $x=400$.

Bedriften har overskudd når den produserer og selger mellom 100 og 400 enheter daglig, altså for $x\in ⟨100,400⟩$.

Grensekostnaden ved $x=100$ er det samme som den deriverte $K^{\prime }(100)$, som er lik stigningstallet til tangenten til $K$ i punktet $x=100$.

Fra grafen ser vi at punkt $A$ ved $x=100$ er berøringspunktet for tangenten $h(x)=\mathrm{62,5}x+3850$.

Stigningstallet til $h$ er $\mathrm{62,5}$, så

Grensekostnaden ved produksjon av 100 enheter er 62,5 kr per enhet.

Overskuddet $O(x)=I(x)-K(x)$ er størst der grafen for $I$ og grafen for $K$ har størst avstand. Dette skjer når de to grafene har samme stigningstall, det vil si der tangenten til $K$ er parallell med $I$.

Fra grafen ser vi at $I(x)$ er en rett linje med stigningstall $100$ (tangenten $g(x)=100x-2613$ er parallell med $I$). Overskuddet er størst der tangenten til $K$ også har stigningstall $100$, og dette er i berøringspunktet til $g$ på grafen til $K$.

Vi leser av punkt $B$ på grafen og ser at dette skjer ved $x=250$.

Bedriften må produsere og selge 250 enheter daglig for å få størst mulig overskudd.