Vi kjenner igjen grafene ved å se på konstantledd (skjæring med y-aksen), stigningstall/åpningsretning og nullpunkter.

Funksjonen $f(x)=-x$ er en rett linje som går gjennom origo (konstantleddet er $0$) og har stigningstall $-1$, altså synker linja like mye som $x$ øker. Grafene som går gjennom origo er $B$ og $D$. Graf $B$ synker $1$ når $x$ øker med $1$ (stigningstall $-1$), mens graf $D$ er brattere (stigningstall omtrent $-2$). Dermed er $\underline{\underline{f\to B}}$.

Funksjonen $g(x)=-x^2+x+2$ er en andregradsfunksjon som åpner nedover, siden koeffisienten foran $x^2$ er negativ. Konstantleddet er $2$, så grafen skjærer y-aksen i $(\mathrm{0,2})$ — det passer med grafene $A$ og $F$. Vi finner nullpunktene ved å faktorisere:

Nullpunktene er $x=2$ og $x=-1$. Graf $F$ skjærer x-aksen nettopp i $x=-1$ og $x=2$, mens graf $A$ har nullpunkter i $x=-2$ og $x=1$. Dermed er $\underline{\underline{g\to F}}$.

Funksjonen $h(x)=\frac{1}{2}x+1$ er en rett linje med konstantledd $1$, så den skjærer y-aksen i $(\mathrm{0,1})$ — det passer med grafene $C$ og $E$. Stigningstallet er $\frac{1}{2}$. Graf $C$ har stigningstall $1$ (brattere), mens graf $E$ har stigningstall $\frac{1}{2}$, som stemmer med at $E$ har nullpunkt i $x=-2$:

Dermed er $\underline{\underline{h\to E}}$.

Grafene $A$, $C$ og $D$ er altså ikke grafer til $f$, $g$ eller $h$.