Vi legger inn datapunktene i GeoGebra og bruker lineær regresjon. La $x$ være antall år etter 2002 og $f(x)$ være gjennomsnittspris per kvadratmeter i kroner.

Stigningstallet $2160$ betyr at prisen per kvadratmeter øker med omtrent $\textcolor{steelblue}{2160 \, \mathrm{kr}}$ per år ifølge modellen.

Grafen under viser de seks datapunktene (røde) og regresjonslinjen (blå):

Den lineære modellen er $\underline{\underline{f(x) = 2160x + 11701}}$.

En enebolig på $200 \, \mathrm{m}^2$ til $10 \, \mathrm{mill}$ kr gir en pris per kvadratmeter på:

Vi setter $f(x) = 50\,000$ og løser for $x$:

Det oransje punktet i grafen viser skjæringen mellom regresjonslinjen og den grønne linjen $y = 50\,000$.

Siden $x$ er antall år etter 2002, svarer $x \approx 17{,}7$ til kalenderåret $2002 + 17{,}7 \approx 2019{,}7$ — altså i løpet av 2019.

Dersom prisutviklingen fortsetter, vil en enebolig på 200 m² passere 10 millioner kroner $\underline{\underline{\text{i løpet av 2019}}}$.

Prisen øker med $20 \,\%$ totalt over 3 år (2012–2015). Vi finner den årlige prosentvise økningen.

La $p$ være den årlige vekstfaktoren. Etter 3 år skal vi ha totalt $20 \,\%$ økning, altså:

Den årlige prosentvise økningen er:

En total økning på $20 \,\%$ over 3 år tilsvarer $\underline{\underline{\approx 6{,}3 \,\%}}$ økning per år.