Utforsk poengsystem for løp med formler for gutter og jenter
For å kunne sammenlikne resultater oppnådd av idrettsutøvere i ulike årsklasser, brukes et poengsystem.
For løp blir poeng for gutter, , og poeng for jenter, , beregnet slik
Her er
- tiden utøveren bruker
- en normert tid for hver årsklasse
og er gitt i hundredels sekunder.
Den endelige poengsummen rundes alltid ned til nærmeste hele tall.
Table: -verdier for gutter og jenter i alderen 15–18 år
| Årsklasse | år | år | år | år |
|---|---|---|---|---|
| Gutter | ||||
| Jenter |
Table: Bestenoteringer på for gutter og jenter
| Årsklasse | Tid (sekunder) | Utøvere |
|---|---|---|
| Gutter | ||
| år | Pål Haugen Lillefosse | |
| år | Stephan Skogheim Kyeremeh | |
| år | Stephan Skogheim Kyeremeh | |
| år | Mathias Hove Johansen | |
| Jenter | ||
| år | Ida Bakke Hansen | |
| år | Henriette Jæger | |
| år | Henriette Jæger | |
| år | Helene Rønningen |
Karsten og Petra studerer formlene.
Sammenlikn resultater for jenter og gutter i ulike årsklasser. Vurder påstandene til Karsten og Petra, og utforsk poengsystemet.
Fasit
Petra tar feil — utøvere som er tregere enn normert tid får under 1000 poeng. Karsten: det finnes ingen fast øvre grense i formelen — poengsummen øker ubegrenset jo lavere tid . Bestenoteringene gir poeng fra 1140 til 1184 (gutter) og 1145 til 1184 (jenter).
LøsningsforslagKI-generert
Vi regner ut poeng for alle bestenoteringer og vurderer deretter påstandene til Petra og Karsten.
Beregning av poeng for bestenoteringer
Tidene i tabellen er i sekunder. Vi konverterer til hundredels sekunder ved å multiplisere med 100.
Gutter:
| Årsklasse | (sek) | (hundredels) | Beregning | Poeng | |
|---|---|---|---|---|---|
| år | |||||
| år | |||||
| år | |||||
| år |
Jenter:
| Årsklasse | (sek) | (hundredels) | Beregning | Poeng | |
|---|---|---|---|---|---|
| år | |||||
| år | |||||
| år | |||||
| år |
Petras påstand: «Alle får mer enn 1000 poeng»
Petra har ikke rett generelt. I formelen avhenger fortegnet på leddet :
- Hvis (utøveren er raskere enn normert tid): , og poengsummen blir over 1000.
- Hvis (nøyaktig normert tid): , og poengsummen blir nøyaktig 1000.
- Hvis (utøveren er tregere enn normert tid): , og poengsummen blir under 1000.
Eksempel: En gutt på 15 år som løper på sekunder ():
Utøvere som er tregere enn normert tid kan få godt under 1000 poeng — og det finnes ingen nedre grense.
Karstens spørsmål: «Hvor mange poeng går det an å få?»
Ser vi på formelen , øker poengsummen jo lavere er (jo raskere utøveren løper). Det finnes ingen fast øvre grense i selve formelen.
Teoretisk maksimum (hvis , altså umulig i praksis):
I praksis er poengsummen begrenset av hvor fort et menneske kan løpe 200 m. Bestenoteringer i årsklassene gir poeng mellom 1140 og 1184 for gutter, og mellom 1145 og 1184 for jenter — altså vesentlig lavere enn det teoretiske maksimum.
Det går an å få vilkårlig mange poeng dersom er lav nok, men i praksis begrenses det av menneskelig kapasitet.
Sammenligning av gutter og jenter
Det er to viktige forskjeller mellom systemene:
-
Ulik multiplikasjonsfaktor: Guttene bruker og jentene . Det betyr at for én hundredels sekund raskere enn normert, får en gutt ekstra poeng, mens en jente bare får ekstra poeng.
Eksempel: Både en gutt og en jente løper 1 sekund (= 100 hundredels) raskere enn sin normerte tid:
Gutten belønnes altså mer per sekund relativt til normert tid.
- Ulike -verdier: Jentenes normerte tider er høyere (de løper tregere enn gutter), men det betyr ikke at systemene er direkte sammenlignbare — fordi faktorene også er ulike.
Å sammenligne poeng mellom gutter og jenter direkte er derfor ikke helt meningsfylt. Poengsystemet er laget for å sammenligne innen samme kjønn og årsklasse, ikke på tvers.
Fra tabellene ser vi likevel at bestenoteringene gir lignende poengsum for begge kjønn (1140–1184), noe som tyder på at systemet er kalibrert for å gi omtrent jevne resultater for topprestasjonene.